Amming VS Mamming

Amming kan fort bli et litt sårt tema i dagens samfunn.
Amming har i hvert fall alltid vært litt sårt for meg, ettersom jeg/kroppen min/puppene mine ikke klarer å produsere nok melk.
Jeg har alltid trodd at det var meg det var noe gale med. At jeg ikke gjorde nok eller hadde kunnskap nok. Ja, for det var det alle sammen sa til meg.
"Alle kan få opp melkeproduksjonen sin, det bare krever litt arbeid" osv. Dette er liksom alltid det som gjentar seg om du mot formodning faktisk er født med for lite melkekjertler.

Med Athene "gav jeg opp" etter 3 uker.
Hun fikk erstatning allerede noen få timer etter fødsel fra jordmødrene, så hun begynte å nekte å ta pupp noen dager etter fødsel fordi hun foretrakk flaske og fordi det ikke kom noe ut av puppene mine, så jeg orket ikke styre mer med det. Med en gang jeg fant frem puppen til hun så hylte hun som en stukken gris frem til flasken var i munnen hennes.

Så når Athelia var ventet hadde jeg sterke tanker og meninger ang amming og flasker.
Ingen flasker skulle kjøpes inn, ingen erstatning. Jeg skulle amme og amme og amme, et annet alternativ enn fullamming var ikke tilstede.
Dagene gikk etter fødsel og Athelia var som en drøm. Hun bare sov og spise, sov og spise. Akkurat som babyer skulle. Men ettersom dagene gikk så ble hun trøttere og trøttere, slappere og slappere, og størrelse 56 som satt som et skudd ved fødsel begynte plutselig å bli veldig stort til hun.
Hun ble helt blå på armer og bein når hun ammet, og ved kontroller på helsestasjonen så bare stupte hun ned i vekt.
12 dager etter fødsel ble vi innlagt på barneklinikken pga vekten hennes og det faktum at hun ble så blå når hun ammet. Etter en hel dag og natt med måltidsveiing så fant vi fort ut av hun kun fikk i seg 15-30 ml melk under hvert måltid, og jeg ble pålagt til å gi hun tillegg.
Et stort nederlag, samtidig som det plutselig ble en enorm lettelse å vite med sikkerhet at hun fikk i seg mat.



Denne gangen har jeg også for lite melk, men mer enn hva jeg hadde med Athelia. 
Jeg tror det øker for hvert barn, og jeg er derfor super glad for at jeg av og til klarer å gi hun nok til å bli mett, selv om jeg som oftes må gi hun 30-60 ml i tillegg etter puppemåltidene.
Jeg begynte tidlig med tillegg denne gangen (dag 2) fordi hun skreik så enormt av sult. Hun var 4,5 kg når hun var født, så det er klart hun krever mer enn en gjennomsnitts-baby på 3 kg.
Jeg tror ikke mengden med melk kommer til å øke super mye mer, men jeg kommer uansett til å amme så lenge som mulig med det jeg har.
Jeg elsker å amme, Aleah elsker å amme, og jeg synes det er veldig synd at jeg ikke får nok melk, men slik er det nå bare.
Jeg ammer hver 2-3 timer hele døynet rundt, og gir aldri erstatning før jeg har gitt hun begge puppene, så det å delamme vil jeg tro er mer slitsomt enn å kun gi pupp eller kun gi flaske.
Hver natt når hun våkner så må jeg amme hun ca 15-20 minutter på hver pupp før jeg så må lage flaske og gi hun (tar ca 20-30 min), så det er ikke bare-bare når hun våkner hver 2-3 time og skal ha mat, hehe.



Jeg har gjort alt i min makt for å prøve å fullamme med de alle og for å prøve å øke produksjonen, men går det ikke så går det ikke.
Det handler ikke om at jeg ikke får til å amme, eller at jeg ikke har kunnskap nok. Jeg ammet tross alt Athelia i 5 måneder, og jeg ammer like mye nå som de som fullammer gjør, men når det er tomt for melk så er det tomt.
Jeg velger mamming, og det er jeg beint frem nødt til for at barna mine skal ha det bra og få i seg mat.



ALLE får ikke nok melk og ALLE kan ikke øke produksjonen sin.
Man skal tåle mange råd og meninger fra andre om man ikke gjør alt "etter boken", men who cares.
Jeg bare nikker fint og takker for gode råd, også kjører jeg min egen vei! Jeg kjenner min kropp, min baby og min situasjon best.

Én kommentar

Hege

17.07.2017 kl.16:54

Dette trengte jeg å høre. Mi er to måneder nå og vi begynte med erstatning itillegg til bryst for rundt to uker siden. Har vært på vektkontroller annenhver uke etter fødsel pågrunn av dårlig vektoppgang. Frøkna virket fornøyd så jeg mente at hun bare ikke var en storspiser. Ukene gikk og plutselig begynte hun å skrike ved mating. Skjønte ingenting, men fornøyd var hun hvertfall ikke. Så vi kjøpte erstatning og gud, så fornøyd hun var etter måltidet. Hun har altså ikke vært så kravstor før plutselig. Sist vektkontroll hadde hun gått opp nesten 300g i uka så nå suger hun til seg alt hun får. Det å begynne med tillegg var absolutt ikke noe jeg ville, men slik måtte det bli og det er ingen skam. Noen kan bare ikke fullamme og det er helt greit det å :-)

Skriv en ny kommentar

AnnHelenUndheimWaage

AnnHelenUndheimWaage

24, Bergen

24 år gammel jente fra Bergen. Gift med drømmemannen. Sammen har vi jentene; Athene, Athelia og lille Althea i himmelen. Barn nummer 4 ventes i Juni. Hus, barn, hverdag og interiør. Instagram; @Ahundheim

Kategorier

Arkiv

hits