Da Aleah kom til verden

Da er jeg endelig klar for sette meg ned og fortelle dere fdselshistorien min med Aleah.
Hver fdsel har vrt s utrolig forskjellig p godt og vondt, men like magisk hver gang.

Det hele startet av at jeg vknet av rier i 06 tiden sndagsmorgen 25.06.17.
Aldri i min villeste fantasi ville jeg trodd at fdselen kom til starte av seg selv FR termin, selv om jeg hadde ftt noen indikasjoner p at dette kunne skje hele uken i forkant.
Jeg tenkte rett og slett at jeg nok en gang ble lurt av modningsrier, og at disse kom til gi seg med en gang jeg bevegde p meg, slik de hadde gjort tidligere den uken.

Jeg fikk ikke til sove meg gjennom de, s det endte med at jeg sto opp. Ettersom de ikke gav seg med det frste s begynte jeg ta tiden p de, og s at de kom relativt regelmessig med 5-10 minutters mellomrom mellom hver.
Etter noen timer p sofaen bevegde jeg meg opp i dusjen, tenkte det var greit vre forberedt og rein om jeg s skulle havne p fden denne dagen.
Jeg var nesten helt sikker p at dusjen kom til stoppe alt, men nei. Riene kom enda tettere og slik fortsatte det hver eneste gang jeg var p beina. De kom s tett nr sto, og med en gang jeg la meg ned s roet riene seg og.

Dagen gikk, og vi nrmet oss kvelden uten at riene hadde tatt seg srlig opp.
Jeg var veldig i tvil p om det i det hele tatt var vits dra ned for en sjekk p fden, og hadde egentlig liten tro p at noe kom til skje ettersom riene ikke tok seg opp. Jeg gikk liksom bare ventet p at alt skulle stoppe opp. Men jeg hadde veldig lyst f sjekket pningen. Jeg har god erfaring fra tidligere fdsler at litt tying av mormunnen gjr susen, s jeg tenkte at dette uansett kunne sette litt fortgang p ting.

Svigermor kom for passe barna mens vi reiste ned, men ettersom Athelia aldri har "hatt barnevakt" fr, s ville jeg legge hun selv. Hun merket nok at noe var p fre, for hun brukte s lang tid p sovne den kvelden. Jeg hoppet frem og tilbake i gangen utenfor rommet hennes med rier som kom i ett sett (fordi jeg var p beina). Det var serist ikke mulig g mer enn 3-4 skritt etter endt rie fr det kom en ny. De var heldigvis ikke s vond, s jeg fikk hun tilslutt til sove fr vi satte oss i bilen p vei til KK.



Vi ankom fden og var svrt spente p sjekket vi hadde i vente.
Riene kom som normalt i bilen (5-10 min mellom) men som storm rier men en gang jeg reiste meg opp og gikk, jeg, s her mtte det ha skjedd masse.
Vi ble tatt med inn p et underskelses rom, klokken nrmet seg 23 og jeg var S trtt og sliten etter en forferdelig lang dag.
Det eneste jeg tenkte p var at jeg hpte jeg snart kunne f epiduralen slik at jeg forhpentligvis fikk sove litt snart.
Mine fdsler dryer jo veeldig ut, og har en tedens til holde p (fra aktiv fdsel) i godt over 12 timer, s epidural var/er aldri et sprsml en gang.
Jeg fortalte jordmor at jeg kjente mer og mer p "presset" ned, og hun ble helt stressa og tenkte at fdselen mtte vre veldig nrt, derfor ble vi alle VELDIG skuffet nr 17 timers arbeid med rier hjemme kun hadde resultert i EN cm pning. 
Hallo!? EN liten cm? Hvordan er det mulig? Etter en dag med (tydeligvis sykt drlige) rier s er dette resultatet. Mens med Athene og Athelia s gikk jeg med murringer i rundt 5 timer og vips s var det 3-4 cm etter sjekk, uten noen som helst vondter.

Jeg ble liggende litt p benken etter sjekken, og alt tok seg opp hundre hakk etter at jordmor hadde "rotet litt rundt oppi der".
Det sa liksom bare PANG, og jeg fikk verken puste eller tid til tenke.
Jordmor hadde gtt ut for skrive litt p pcen, og jeg visste plutselig ikke mine armer rd over denne smerten som plutselig kicket inn.
Jeg var s trtt og sliten, trene hljet ned, riene kom uten noen som helst pause til hente seg inn og jeg var ildsint over at alt dette kun utgjorde EN forbanna cm.

Jordmor s hvor vondt jeg hadde, og selv om fden var totalt full, s valgte hun sende meg opp p "redet" i tredje etasje.
Redet er alts et storm rom, innredet med 3 dobbelt senger og en stor sofa. Et rom for de som enten har for lang reisevei til kunne reise hjem, eller for de som enda ikke er i aktiv fdsel (som meg) hvor de vil vente litt og se an hvordan sta er litt seinere. Vi har jo relativt lang reisevei i tillegg, s for Anders sin del var det totalt uaktuelt kjre hjem med det monsteret jeg hadde blitt etter sjekken jordmor gjorde. 

Situasjonen bedret seg ikke oppe p "redet" for si det slik. 
Jeg husker jeg gjorde alt i min makt for bare puste meg gjennom det hele, men ettersom jeg ikke fikk en eneste pause s fikk jeg mer panikk enn noe annet.
Jeg viste ikke hvor jeg skulle gjre av meg, og etter 30 minutter der oppe sa jeg til Anders at han mtte ringe ned til jordmor og si at de mtte sjekke meg p nytt.
Jeg var s sint og brlte til Anders at hvis ikke jeg hadde pnet meg mer n slik at jeg kunne f den helvettes epiduralen s kom jeg til kreve at de stoppet fdselen, heheh.

Jordmor kom, og jeg ble geleidet ned igjen p fden av jordmor og Anders. At jeg ikke fikk en rullestol skjnner jeg ikke, for riene kom i ett sett, og de to mtte s og si slepe meg over gulvet. Prv g med rier du, det er digg.
Nr vi kommer ned p fden s gr vi fordi fderom etter fderom. ALLE opptatt.
Jordmor selv ble jo nesten litt stressa der vi sto i enden av gangen uten et rom fde p. Vi endte opp med g heele den lange veien tilbake til starten av gangen, og inn p det jeg liker kalle "fde kottet" mitt. Rommet var bekmrkt nr vi gikk inn, helt tydelig at dette ikke ble brukt som noen fdestue ofte.
Enkelt greit s sto det bare en liten seng der inne som jeg skulle ligge p. Og noen lamper og sykehus utstyr som faktisk var datert fra fr jeg var fdt. Alts ikke noe fancy greier.

Jeg la meg i sengen og de dro av meg klrene.
"Ja, her var det skjedd noe p en liten time. N har du 6 cm".
Og svaret mitt p det var; " Bestill den helsikkens epiduralen pronto"
Uheldigvis for meg skulle (dette er fakta) ALLE som l p fden denne natten ha epidural, og jeg som endte p fdekottet kom s klart sist i ken.

Mens vi ventet s jordmor at Aleah stresset litt inni magen. Hun ville derfor f p hun en elektrode p hodet slik at hun kunne flge bedre med hun, og mtte derfor ta vannet mitt. 
Vannet var som det pleier vre med disse jentene mine, helt grnt. Hun var stresset i magen stakkars og bsjet i fostervannet. Ikke helt heldig, men alt under kontroll.

Etter godt over en time kom heldigvis min reddende engel med nlen som fr Anders til se dobbelt.
Smerten med sette epidural i ryggraden kan ikke mle seg engang med smertene til disse stormriene jeg hadde. 
ALDRI fr har jeg hatt s vondt fr, og jeg har vrt igjennom 3 fdsler tidligere. 
Epiduralen tok bort riene i magen, noe som var s ubeskrivelig deilig. Jeg var derimot kommet s langt i prosessen at trykket nedentil under rien var spass heftig at jeg ikke fikk sovet, men det var jo virkelig en drm i forhold.



Jeg ble sjekket rundt 1 time etter at epiduralen var satt, og da hadde jeg jammen meg ndd 10 cm.
Tenk at det skulle g S fort.
Alle barna mine har sttt fast i bekkenet, og jeg har mtte trykke de ned i kanalen selv (noe man egentlig skal vre veldig forsiktig med). Athene mtte jo tilslutt taes med hastesnitt. Athelia og Aleah har jeg heldigvis klart trykke fordi p egenhnd.
Ogs kom det jo til selve utpressingen. Jordmdrene var helt forbausa nr jeg drev og presset, og de s at Aleah l seg med hode p skakke istedefor snu seg helt rundt. "Nei se p hun da, hun legger seg jo med hode helt skeivt, heheh, seee da" 
Og alt jeg tenkte p mens hode sto i "the ring of fire" var f hun til helvette ut, og at de mtte SLUTTE si at hun ikke gjorde som hun skulle, hehe! 

Jeg presset vel i rundt 30-40 minutter fr hun tilslutt "spratt" ut litt etter kl 03.
Jeg vet ikke om det har med det faktum at hun var nesten 1 kg strre enn Athelia, men FY F! Jeg kan IKKE huske at det gjorde S vondt presse ut en baby.
Auauau! Takk GUD for at det er sistemann, for dette kommer jeg til ha mareritt om i flere r fremover.
Alt gikk S fint, og jeg slapp unna med kun 4 pyntestig her og der, men fy sren for en jobb det er fde.






Ut kom lille (store) Aleah p 4,5 kg, 52 cm og massevis av hr.
Navlesnoren var surret 2 ganger rundt halsen og 1 gang rundt magen stakkars.
Hun er den skjnneste og snilleste jenten som er like rolig p utsiden som det hun var p innsiden i magen <3
Vi ankom sykehuset i 23 tiden den kvelden, og akkurat 12 timer senere reiste vi hjem med vrt lille kjrlighetsbarn <3



Med Athelia hadde jeg drmmefdselen. ALT gikk som det skulle. Riene var normalt vonde og pressingen gikk til uten at jeg sa et eneste ord.
Denne gangen var det totalt forskjellig. Alt var s ubeskrivelig mye heftigere. Og selvom det gikk fort, s ville jeg hundre ganger heller vrt i aktiv fdsel i 16 timer slik som med Athelia, enn 3 timer slik som n. 
Det er s rart hvor forskjellig det kan vre. Bde fra person til person, men og fra fdsel til fdel.
N har jeg testet ut:
1. Igangsatt(med ballong) fdsel pga svangerskapsforgiftning - Endte med hastekeisersnitt pga stjernekikkert og fordi hun satt fast etter 12 timer i aktiv fdsel.
2. Igangsatt fdsel pga svangerskapsavbrudd i uke 22 pga sykdom - Ddfdsel
3. Startet av seg selv 2 dager etter termin - 16 timer i aktiv fdsel - Drmmefdsel 
4. Startet av seg selv 3 dager fr termin - 17 timer med modningsrier - 3 timer i aktiv fdsel - Marerittfdsel.
N er jeg helt ferdig med barn! Aldri mer flere fdsler. Selvsagt litt vemodig, men og veldig godt vite med sikkerhet. N er det bare vente p bli bestemor, hehe. Hvis Athene er like " tidlig pan" som meg s kan jeg forvente bli bestemor innen jeg er 36, o.m.g!


Verdens beste A l e a h <3
 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

AnnHelenUndheimWaage

AnnHelenUndheimWaage

24, Bergen

24 r gammel jente fra Bergen. Gift med drmmemannen. Sammen har vi jentene; Athene, Athelia og lille Althea i himmelen. Barn nummer 4 ventes i Juni. Hus, barn, hverdag og interir. Instagram; @Ahundheim

Kategorier

Arkiv

hits