DET GJØR VONDT OVER ALT!

Plutselig var det søndag igjen.
Ukene flyr forbi med vinden, det er bare såvidt jeg får med meg hvilken dag vi er landet på.
Og heldigvis for det, for jeg kjenner jeg begynner å bli rimelig lei av å gå gravid.

Det er fælt å si det ettersom jeg bare er rett over halvveis.
Jeg har heller ikke lyst til å være hun som klager over denne livsstilen, når jeg vet det går kvinner der ute som ville gjort ALT for å oppleve alle mine smerter og ubehag for å kunne bære frem et barn slik jeg gjør. Men jeg klarer liksom ikke helt la være heller.
Jeg har vondt over alt!!!



Kroppen min er ikke glad i å gå gravid. Bekkenløsningen melder seg i uke 10 hver eneste gang, det samme gjør blodtrykksfallet.
Jeg er så trøtt at alle dager må planlegges utifra MIN søvn. I tillegg går jeg denne gang opp et halvt kg hver eneste uke, noe som vil si at jeg mest sannsynlig vil gå opp over 20 kg denne gang og, og da nærmer jeg meg farlig et tre siffer antall på vekten. Bare det i seg selv er jo til å spy av.
7 kg har jeg gått opp til nå, og nå er jeg 24 fullgåtte uker. Håper jeg klarer å bli bedre med kostholdet de neste ukene slik at jeg slipper å bikke de grusomme 3 tallene!!

Det er så forbaska TUNGT med denne vektøkningen. Ryggen har sviktet for lenge siden. Jeg må sette meg ned for å klare å ta på meg sokker ettersom bekkenet ikke tillater meg å løfte en og en fot. Jeg har allerede fått masse vann i beina noe som gjør at jeg bare såvidt får meg nedi skoene mine. 
Så klart er det ingen klær som passer heller, og jeg går konstant rundt i Anders sine jakker og gensere.

Sitter jeg litt for lenge så stivner rygg og bekken, står jeg litt for lenge så besvimer jeg.
I tillegg går jeg på do MINST 20 ganger iløpet av et døyn. 5 av de er kun på natten. Men må jeg på do? Neida, det er bare livmor og baby som trykker sånn på blæren at det føles ut som om den er sprekkeklar, men ut kommer kun 1-3 dråper.
Også sliter jeg så utrolig mye med halsbrann og sure oppstøt! Dette kom veeldig tidlig denne gang. Jeg har ikke pleid å trenge å tenke på det før langt ut i ukene etter 30. Buhuu!

Jeg er avhengi av appelsiner og frukt generelt, og det er jo vel og bra, men jeg er jo like avhengi av sjokolade.
Og alle som er/har vært gravid vet at det ikke er bare til å "ikke spise sjokolade". Nei, når man først har fått noe i hode så forsvinner ikke det før man får det som man vil.



Det er liksom bare så vidt jeg overlever når jeg går opp trappen her hjemme. Og som regel tenker jeg at det ville vært bedre om jeg bare tisset meg ut, der jeg ligger i sofaen/sengen, enn å måtte reise seg opp og kjenne smertene fra rygg og bekken. Helt alvorlig liksom! Det er så drøyt.
Og her skal jeg liksom være en sprudlende, glad og flink mamma som holder følge med mine to aktive jenter. 
Man føler seg litt idiot når man kjenner på et ønske om å bare ligge i sengen og sove vekk hele dagen! Heldigvis er det umulig for meg å kunne gjennomføre, men tanken er der liksom, og det hjelper jo ikke på den positive energien jeg prøver å opprettholde.

Fy søren for et SUTRE innlegg.

Jeg har lyst å skrive;
BARE TULLA!!
Men jeg gjør jo faktisk ikke det da, selv om jeg kanskje ikke er så emosjonell som jeg høres ut akkurat nå.
Jeg er UFATTELIG lykkelig, heldig og glad i tilværelsen min, akkurat som den er nå!
Jeg ville jo aldri byttet mot noe i verden. Men akkurat nå er det skikkelig tøft å gå gravid.

Alle takler graviditeter forskjellig. Noen er heldig å surfer gjennom uten en eneste plage, og hvor BRA er ikke det? 
Mens noen er uheldig og får ALT av plager.
Jeg vil si jeg ligger meg sånn midt på 3 i forhold til plager, og det er tøft nok kjenner jeg.
Dette er tross alt mitt fjerde svangerskap på 6 år. Det har virkelig blitt tøffere og tøffere for hvert svangerskap og dette er uten tvil det vondeste til nå. Derfor er det heller ikke en vanskelig beslutting å ta når det kommer til at dette er vårt aller siste barn. Dagen Anders steriliserer seg skal feires med boller og brus, det kan jeg love.



60% av svangerskapet er vell overstått, nå gjenstår det siste 40% og jeg krysser fingre og tær for at tiden går super fort, slik den har gjort frem til nå.
Jeg gleder meg så inderlig til å få kroppen tilbake, og jeg lover på mine knær ovenfor kroppen min at jeg skal ta MYE bedre vare på den i årene som kommer.
Jeg gleder meg til å begynne å trene etter fødsel, og jeg har et stort ønske og håp om å bli en mye sunnere og mer aktiv mamma for mine 3 små jenter.

Andre som sliter med plager i svangerskapet?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

AnnHelenUndheimWaage

AnnHelenUndheimWaage

24, Bergen

24 år gammel jente fra Bergen. Gift med drømmemannen. Sammen har vi jentene; Athene, Athelia og lille Althea i himmelen. Barn nummer 4 ventes i Juni. Hus, barn, hverdag og interiør. Instagram; @Ahundheim

Kategorier

Arkiv

hits