Amming eller mamming? - Ammepresset!

Dette amme tema har stått i stor fokus i dette hjemmet.
Beskjeder om hvor viktig det er å amme, hvor utrolig mye bedre det er for babyen osv sto i hodet på meg daglig.



Mine 2 storesøstre ammet for alle penga når deres første små gutter kom til verden, og har gjort det med alle de andre barna sine, så det var aldri et tema om jeg skulle amme eller ikke når de klarte det så utrolig bra.
Det så jo så koselig ut, enkelt, også bærer det med seg flere fordeler ved at baby får i seg morsmelk.
Så når Athene lå i magen kunne jeg nesten ikke vente med å starte ammingen.

Også kom Athene da, via hastekeisersnitt. 
Hun var nesten 4,5kg, så mat hadde hun stort behov for ved første start.

Jordmødrene som var med Athene den natten når jeg hentet meg inn igjen etter fødsel og keisersnitt startet med en gang å gi hun MME på flaske.
Min egen melk dukket ikke skikkelig opp før dag 3 etter fødsel. 
Dette gjorde jo da at hun bare skreik ved puppen, og vi fortsatte med å amme og gi MME. 

I dagene etter vi kom hjem fortsatte galskapen.
Hun ble klin galen når jeg la hun til puppen, bare skreik og snudde seg vekk.
Etter 3 uker valgte jeg å gi opp. Jeg hadde pumpet meg til nesten hvert måltid hun nektet å ta puppen på, men når det bare viste 15ml i flasken, så ble det så demotiverende å fortsette.
15ml var jo ingenting i forhold til all stress og jobb som lå bak, og jeg måtte uansett fortsette å gi hun erstatting slik at hun fikk i seg det hun trengte.


Jeg var derfor fast bestemt når jeg da ble gravid med Athelia.
Hun SKULLE ammes! Denne gangen skulle jeg klare det. 

Jeg følte meg mislykket etter å ikke ha klart det med Athene.
Følte folk tenkte at jeg gav flaske kun fordi det var enklere (noe det ikke er), eller fordi jeg ikke orket å stå opp selv til hvert eneste måltid.
Jeg følte det jo ikke på noen måte slik selv. Jeg ønsket å amme, men når det gikk utover babyen og meg selv så syntes jeg ikke det var verdt stresset.

Athelia kom til verden, og jeg følte meg som født til å amme.
Jeg hadde full kontroll på hva jeg gjorde, Athelia virket fornøyd og jeg var utrolig lettet for at det endelig gikk.
På målingen 2 dager etter fødsel hadde hun gått opp 200g siden vi dro hjem fra sykehuset, og jeg var helt i ekstase!


Også var det duket for hjemmebesøk av  helsesøster rundt 6 dager etter fødsel.
Anders hadde tidligere oppdaget at Athelia ble utrolig blå på føttene og resten av kroppen når jeg ammet hun, og fortalte dette til Helsesøster.
Hun så det samme, men vi tenkte at hun kanskje bare jobbet ekstra hardt av og til når hun spiste.
Også målte vi hun da. Da var hun gått ned igjen de 200g og mer.
Et skikkelig slag i trynet.
Jenten virket jo ikke missfornøyd? Hun sov stort sett hele dagen uten en mine.

Helsesøster anbefalte at vi kjøpte inn noen flasker og erstatting slik at hun kunne få litt tillegg, men jeg blånektet.
Jeg ville IKKE at hun skulle få smaken på flaske med mindre det var helt nødvendig, så jeg valgte å se det an noen dager til. 

Også skulle vi ned på helsestasjonen for ny måling og veiing noen dager senere.
Hun forsatte og rase ned i vekt.
Helsesøster studerte ammingen og lurte på hvorfor jeg alltid ammet når brystet var tomt?
"Tomt? Ser det tomt ut? Slik som dette er de jo alltid!!"
Jeg opplevde aldri noe spreng, men tenkte dette var fordi jeg ammet så ofte at puppen ikke fikk tid til å fylle seg opp. 

Hun sendte oss inn til legen, og forklarte dette med at Athelia ble utrolig blå hver eneste gang jeg ammet, i tillegg til at hun bare gikk nedover i vekten.
Legen hørte på hjertet hennes, og så bekymret opp på meg i det hun sier hun synes hun kan høre en bi-lyd. 

Jeg ble automatisk dratt rett tilbake til svangerskapet med Althea.
Alle de vonde minnene og de vonde stundene sto i hode på meg, og jeg klarte ikke fokusere lengre.
Jeg holdt inne alt av tårer mens legen ringte direkte ned til barneklinikken, hvor vi måtte komme inn omgående.

Jeg heiv meg i bilen med lille.
Tårene sprutet i det jeg kjørte rett over veien til jobben til Anders.

Han kom ut, og så med en gang at noe var gale. 
" Legen syntes hun kunne høre en bi-lyd på hjertet til Athelia, vi må ned på barneklinikken"
Han løp inn igjen på jobb, og var ute igjen i bilen iløpet av 30 sekunder. 
Så bar det ned på klinikken hvor de tok masse prøver, observerte, og tilslutt ble innlagt over natten.

Det var nå helt nødvendig å gi hun erstatting, og jeg har aldri hatt en bedre følelse i kroppen når jeg så hun slukte hele flasken på et blunk.
Det var så utrolig deilig, og så utrolig tilfredsstillende å vite at hun fikk mat i seg, samtidig som det føltes som et nederlag for meg som mamma. 

Hun ble observert over hele natten, og ble veid før og etter hvert eneste måltid. 
Hun føyk opp i vekt, alle testene så normal ut, og den bi-lyden som ble hørt før kunne ingen av legene på BK høre.
Det var så ubeskrivelig deilig. Jeg har aldri før vært så lettet og glad før!!



De trodde hun ble blå pga jeg ikke hadde i nærheten av tilstrekkelig melk, og at hun jobbet utrolig hardt for å få ut de få skvettene jeg satt på. 
Dette var og 12 dager etter fødsel, så etter å ha fullammet så lenge, så er det liten sannsynlighet for at det vil ta seg mer opp.

Etter den dagen har jeg gikk hun gode flasker med MME, samtidig som jeg delammet til hun var 3mnd når hun nektet å ta puppen lengre.
Hun er jo tjukkere enn de fleste på hennes alder, med sine 12kg, så nok mat får hun ihvertfall nå.

Jeg har rett og slett blitt påvirket nok av dette ammepresset til å følge meg som en mer eller mindre mislykket mamma på ammefronten.
Det har virkelig vært noe jeg har jobbet hardt for å klare, men får man ikke den melken som trengs, så er det ikke mye å gjøre.
Man hører ofte nok at " Alle får nok melk, det er bare tull at man ikke har melk osv" 
Vel, jeg har prøvd. jeg får ikke nok melk uansett hvor mye og ofte jeg ammet, så da er det ikke mye annet jeg kan gjøre. 

Så lenge baby er fornøyd og får nok mat så er det det absolutt viktigste! 
Jeg kommer til å jobbe hard med ammingen ved en evt neste baby også, men nå er jeg mer sikker på at det uansett ikke er jeg som "gir opp" eller " ikke gidder" eller " ikke prøver hardt nok". 
For det har jeg absolutt gjort!! 



Hva mener dere er viktigst?
Amming eller mamming


 

11 kommentarer

Linn

27.01.2016 kl.14:04

Det er synd at det skal være sånn med amming at hvis man ikke klarer det så føler man seg mislykket. Jeg ammet min første i 13 måneder og det gikk veldig bra. Så fikk jeg nr 2 og helt fra starten var det mye vanskeligere. Jeg følte at det eneste jeg gjorde var å amme og at hun aldri ble fornøyd i tillegg til at jeg også måtte ta vare på hun eldste. Etter 3 brystbetennelser og bare gråt fra hun minste så ga jeg opp etter 2 måneder. Var så lei meg for at jeg ikke fikk ammet så lenge denne gangen som forrige. Nå venter vi barn nr 3 og har bestemt meg for å prøve på nytt, men går det ikke så blir det barn ut av babyer som får erstatning også:)

AnnHelenUndheimWaage

27.01.2016 kl.18:38

Linn: Ja de lille små er jo og veldig forskjellig, så man kan aldri være sikker på at det skal gå neste gang heller! Håper du klarer å amme denne gangen. Det er jo noe hele spesielt å få amme disse små. Jeg personlig har syntes at det har føltes litt rart og jeg har vært litt utilpass, men det er virkelig noe helt spesielt samtidig <3

Caroline

27.01.2016 kl.14:11

Er gravid med første, og er såå redd for at jeg ikke skal kunne amme :( Det er noe jeg gleder meg veldig til å gjøre, så det blir absolutt et nederlag om det ikke går. Mine 3 tantebarn har alle kun fått MME, så jeg vet jo at det går veldig fint det også heldigvis :)

AnnHelenUndheimWaage

27.01.2016 kl.18:40

Caroline: Håper du får godt til ammingen <3 Kjempe greit å kunne amme, med flaskebarn blir alt plutselig mer stress og vanskelig :p Men det er ingenting som tilsier at barna har vondt av MME, det er nok like godt :-)

Ocathrine

27.01.2016 kl.18:15

Kjenner meg veldig igjen! Jeg delammer til min 6 uker gamle sønn. Holdt igjen så lenge jeg kunne med fullamming for å se om jeg fikk mer melk. men det gjorde jeg ikke og lille ble mer og mer urolig (og gikk ned i vekt stakkars). Nå får vi se om han vil ha pupp helt til han får fast føde da 😅 fordelen med mme er at far også kan delta i matingen, og han synes det er ganske så koselig. Også med en mikro-flaskesterilisator så er det ikke så stressende å dra frem gryter og koke litervis med vann 😊

AnnHelenUndheimWaage

27.01.2016 kl.18:43

Ocathrine: Håper han fremdeles vil ha litt pupp til fastføde blir introdusert :-D Ja, min mann har virkelig elsket å kunne mate litt han og! Og det er selvsagt deilig å kunne bytte på det, selvom alt hadde vært enklere om jeg bare kunne slengt frem puppen :-p Nå koker vi ikke flaskene lengre, bare skrubber de godt med zalo og vann! Og uansett hvor mye jeg elsker Dr Brown flaskene så er de er HERK å vaske :P

Charlotte

27.01.2016 kl.21:59

Jeg valgte å ikke amme jenten min , etter en tøff graviditet og komplisert fødsel er jeg veldig glad for all hjelp mannen kunne gi de første ukene med mating , jeg merket en del hevet øye når jeg sa jeg ikke ville amme i det hele tatt , men jeg angrer absolutt ikje på valget, og hun er i dag 13 Mnd og like "pigg og rask" som fetteren som ble full ammet . Man må gjøre det man føler er best tenker jeg , uten at hverken det ene eller andre er galt 😊 og jeg innrømmer lett at neste barn og blir flaskebarn , rett og slett fordi det er best for meg 👍man er ikke fisefin av den grunn 😜

AnnHelenUndheimWaage

27.01.2016 kl.22:48

Charlotte: Ikke sant!! Utrolig bra at du har funnet ut det beste for deg og din familie! Uansett, amming eller ei så er absolutt Mamming det viktigste her i verden <3 Og jeg synes du er kjempe tøff som hiver deg rett ut i nytt flaske barn når en evt nr2 kommer! Jeg synes det er et herk med disse flaskene! Så det er ikke nødvendigvis det "letteste å gjøre" selvom dere er to om matingen :-D Du er flink <3

Evy

28.01.2016 kl.07:59

Jeg ammet min datter i 3 mnd. Sluttet på dåpsdagen, da ga jeg rett og slett opp. Fikk melken tidlig og hadde masse melk i starten, så ammingen gikk jo på skinner og dette var så koselig! Men, så rett før jul, da lille var 2 mnd ble jeg oppringt fra jobb og ble spurt om å starte i jobb over nyttår, når lille ble 3 mnd, fikk jeg helt hetta.. Jeg ble superstresset og mistet all melken. Prøvde intenst og amme titt, amme skjelden, pumpe meg med håndpumpe og elektrisk som jeg fikk låne av helsestasjoen, men ingen ting hjalp. Melken kom ikke tilbake og måtte se meg ferdig med det kapittelet, noe jeg syntes var utrolig kjipt.. Jeg vet med sikkerhet, at jeg skal gjøre ALT for å amme lengst mulig ved neste baby! :)

Caroline

07.12.2016 kl.22:03

Fant igjen dette innlegget på bloggen din nå. (Er jeg som har kommentert over). Nå har jeg en gutt på 4 mnd, som lever godt på MME ;) Etter to brystbetennelser med antibiotikakur, enorme smerter og en gutt som bare tullet ved puppen, gav vi opp etter et par uker. Han var 4670 gram, og krevde myye.. Han fikk mme allerede på sykehuset, da jeg ikke fikk melk før dag 3. Jeg ammet hele tiden, og ble bare utslitt. Gjorde vondt i mammahjertet å "gi opp", men han har det jo helt supert. Bare kom til å tenke på det nå som jeg ser du venter neste baby :D Gratulerer!! Håper du får til ammingen nå om du ønsker, men om ikke, så er det laaangt fra noen krise :D Mamming før amming!

AnnHelenUndheimWaage

14.12.2016 kl.14:01

Caroline: Ååå, så gøy at dette innlegget dukket opp igjen :-D
Den historien din var kjent! Akkurat slik endte det med førstemann og! Jeg er veldig open minded når det kommer til amming denne gang også. Krysser alt for at ammingen går bra, men jeg skal ikke se på det som et nederlag om det ikke skulle gå denne gang heller. Bedre at baby får mat enn at jeg på liv og død må amme :p Men jeg skal be om bedre oppfølging ang amming denne gang, og kommer nok til å måltidsveie baby noen ganger for å forsikre meg at jeg har melk, for det hadde jeg ikke med Athelia i hvertfall :-p

Skriv en ny kommentar

AnnHelenUndheimWaage

AnnHelenUndheimWaage

23, Bergen

23 år gammel jente fra Bergen. Lykkelig gift med min beste Anders. Sammen har vi fått 3 barn, Athene og Athelia, også har vi lille Althea i himmelen<3 Hus, barn, hverdag og interiør. Instagram; @Ahundheim

Kategorier

Arkiv

hits