Da Athelia kom til verden

Det hele startet som en normal Tirsdags morgen.
Jeg var p dette tidspunkt 2 dager over UL termin, men min mens termin var denne dagen, 17 Mars 2015.

Det var vr, solen skinte og fuglene kvitret i det jeg leverte mannen p jobb og Athene i barnehagen.
Passe skremt for f en gigantisk baby denne gang og tok jeg meg en god gtur langs fjren mens jeg ventet p at noe skulle skje.





Jeg var virkelig redd for ende opp i samme fdsel som sist.
Stor baby, svangerskapsforgiftning, stjernekikkert, en baby som sitter fast i skambeinet mitt og tilslutt, hastekeisersnitt.
I tillegg hadde jeg en grusom ddfdsel bak meg, og tanken p at denne babyen ogs kunne d sto meg veldig nrt.
Jeg hadde blitt satt igang med begge fdslene mine tidligere, s jeg var sikker p mtte g max over termin fr noen hjalp meg.





Etter en god tur rundt i fjren kjrte jeg hjem.
Kjerringrdene kunne ikke la vente p seg.
Blant annet brukte jeg en god halvtime p hoppe p trampolinen vr.
Og her er jeg glad vi ikke hadde srlig med naboer rundt oss. En stor hygravid hval p nrmere 90kg str og hopper som en galning, det kan ikke ha tatt seg godt ut.

Trtt og sliten, god og mett la jeg meg for sove en god lur fr det var tid for hente i barnehagen.
Ingenting skjedde, og jeg hadde til n gitt opp prve f hun ut til den magiske datoen 17.

Vel hjemme hos min sster den ettermiddagen begynte jeg kjenne p litt kvalme.
Ikke hvilken som helst kvalme, men en kvalme som kom og gikk med noen minutters mellomrom.
Min sster lagde til sin "magiske fdete" som hun kalte den. Denne teen hadde visst nok gjort at hun kom i fdsel, s denne mtte bare prves.


Her ser dere teen til dere fdeklare damer!

Det gikk en halvtime fr det plutselig smalt igang med kraftige rier.
Jeg skjnte det med en gang, og n hpte jeg bare det skulle utvikle seg til noe enda mer.
Jeg satt p en treningsball og hoppet litt, riene ble sterkere og sterkere.

Athene ble vrende hos Tante den natten.
Meg og Anders dro hjem for dusje og pakke sakene fr vi dro nedover mot KK.
Riene hadde dabbet noe ned, men de kom fremdeles, s jeg krysset fingrene for innleggelse.

I 22 tiden den kvelden kunne Jordmor bekrefte at jeg hadde rundt 3 cm pning.
Ettersom riene ikke var srlig virkningsfull p det tidspunkt, men svangerskapsforgiftning ble konstatert s fikk jeg bli p sykehuset.
For prve f fart p riene slo vi to fluer i en smekk og kjrte en rundt med klyster. Og jammen virket det godt.




Natten gikk, og vi testet ut forskjellige smertelindring.
Anders fikk seg en god nattssvn mens jeg pustet og peste meg gjennom riene som kom.



Kl 10 den morgenen var alt veldig intenst, det presset noe sykt p, s jordmor ba meg stille meg p kne i sengen for se om det kunne hjelpe p presset.
Plutselig eksploderte det i meg, vannet silte nedover beina, og jeg kunne kjenne at det var fylt med masse avfring fra jenten.
Et veldig missfarget fostervann ble bekreftet, og jordmor gav beskjed om at operasjonsteamet sto klart i tilfelle hun mtte tas med hastekeisersnitt.
Babyen var klart stresset, og jeg var bare 5 cm p dette tidspunktet.

Epiduralen ble satt i tilfelle operasjon, og det var utrolig deilig kunne slappe litt av.
Men det tok ikke lang tid fr jeg ikke merket forskjell lengre.
Sterke rier trengte jeg for f fortgang p fdselen, s her var den ingen kjre mor!




Plutselig i halv 12 tiden hadde jeg full pning.
Panikken kom og jeg var n livredd for hva jeg hadde i vente.
Men det skulle vise seg at pressriene denne gang aldri meldte seg.

1 time l jeg med full pning uten presse.
S smtt begynte jeg presse p egenhnd.
Jordmdrene var i tvil om det var lurt, ettersom livmorstappen min ikke var helt som den skulle p dette tidspunktet, men etter en stund s de virkning.
Hun kom lengre og lengre ned, og jeg fikk tilslutt beskjed om presse alt jeg kunne.

Jeg var helt rolig utad.
Sa ikke et ord, ikke et stnn, ikke en mine, jeg var helt i min egen verden, vettskremt!!!
Jeg presset for harde livet det jeg kunne uten hjelp fra pressrier.

Jeg var helt avhengi av holde noen i hendene.
Anders i den ene hnden og en jordmor i den andre.
Akkurat i det frste pressrie melder seg, og jeg ftt akutt trang til presse s slipper jordmor hnden min. I helt panikk tar jeg tak i hestehalen til denne jordmoren og drar med all min kraft uten slippe. Stakkars dame fikk helt panikk for hret sitt, og hater meg sikkert den dag i dag :P

18 Mars 2015 Klokken var 13.14 og ut kom den steste jenten i verden.
Lille Athelia som var mye midre enn forventet med sine 3975g
Full av mrkt hr p hode, og prikk lik sin storesster.



Jeg grt og grt.
Hun levde, alt gikk helt strlende, og fdselen var ikke i nrheten lik de 2 andre.
For frste gang hadde jeg en helt utrolig og magisk fdselsopplevelse, og det er virkelig gull verdt.



Rett etter fdsel var derimot et mareritt.
Ingen hadde advart meg ang hvordan de styrer p der nede mens din nybakte baby ligger p brystet.
Det at de skal presse meg snn p magen er garantert verst. Utrolig vondt.
Ogs var det f sydd en hel del pynte sting etter flere rifter.
En finger her og en finger der, det var ikke lett fokusere p min velskapte datter mens de holdt p, for si det slik.
Men ros til jordmorstudenten som sydde meg fint sammen, ogs hper jeg ikke jeg skremte livet av den mannlige legestudenten som ble kastet inn i sin frste fdsel akkurat nr hode var ute. Skulle tro jeg brydde meg om at en mann ble plassert p en stol rett fremfor mine edle deler, men jeg enset ikke at han kom engang.





N gleder jeg meg allerede til neste fdsel, hvis det blir flere.
Ingenting er s magisk som sette liv til verden <3


4 kommentarer

lifewithayla

09.01.2016 kl.15:58

Fine jenter du har:)

KathrineSophie

10.01.2016 kl.00:02

Nydelig <3 S godt hre at siste fdsel gikk bra, godt at du fikk oppleve en fin fdsel ogs.

AnnHelenUndheimWaage

10.01.2016 kl.13:31

lifewithayla: Tuusen takk ?? Helt enig ??

AnnHelenUndheimWaage

10.01.2016 kl.13:32

KathrineSophie: Ja det var helt fantastisk! Endelig ??

Skriv en ny kommentar

AnnHelenUndheimWaage

AnnHelenUndheimWaage

22, Bergen

Velkommen til min lille verden. Lykkelig gift med min beste Anders. Sammen har vi ftt 3 barn, Athene og Athelia, ogs har vi lille Althea i himmelen<3 Legger ut min hverdag som mor, kone, interirfrelst og selvstendig nringsdrivende innenfor helse og karriere.

Kategorier

Arkiv

hits