Da Athelia kom til verden

Det hele startet som en normal Tirsdags morgen. 
Jeg var på dette tidspunkt 2 dager over UL termin, men min mens termin var denne dagen, 17 Mars 2015. 

Det var vår, solen skinte og fuglene kvitret i det jeg leverte mannen på jobb og Athene i barnehagen. 
Passe skremt for å få en gigantisk baby denne gang og tok jeg meg en god gåtur langs fjæren mens jeg ventet på at noe skulle skje. 





Jeg var virkelig redd for å ende opp i samme fødsel som sist. 
Stor baby, svangerskapsforgiftning, stjernekikkert, en baby som sitter fast i skambeinet mitt og tilslutt, hastekeisersnitt. 
I tillegg hadde jeg en grusom dødfødsel bak meg, og tanken på at denne babyen også kunne dø sto meg veldig nært.
Jeg hadde blitt satt igang med begge fødslene mine tidligere, så jeg var sikker på å måtte gå max over termin før noen hjalp meg. 





Etter en god tur rundt i fjæren kjørte jeg hjem. 
Kjerringrådene kunne ikke la vente på seg. 
Blant annet brukte jeg en god halvtime på å hoppe på trampolinen vår. 
Og her er jeg glad vi ikke hadde særlig med naboer rundt oss. En stor høygravid hval på nærmere 90kg står og hopper som en galning, det kan ikke ha tatt seg godt ut. 

Trøtt og sliten, god og mett la jeg meg for å sove en god lur før det var tid for å hente i barnehagen. 
Ingenting skjedde, og jeg hadde til nå gitt opp å prøve å få hun ut til den magiske datoen 17. 

Vel hjemme hos min søster den ettermiddagen begynte jeg å kjenne på litt kvalme. 
Ikke hvilken som helst kvalme, men en kvalme som kom og gikk med noen minutters mellomrom. 
Min søster lagde til sin "magiske fødete" som hun kalte den. Denne teen hadde visst nok gjort at hun kom i fødsel, så denne måtte bare prøves. 


Her ser dere teen til dere fødeklare damer! 

Det gikk en halvtime før det plutselig smalt igang med kraftige rier. 
Jeg skjønte det med en gang, og nå håpte jeg bare det skulle utvikle seg til noe enda mer. 
Jeg satt på en treningsball og hoppet litt, riene ble sterkere og sterkere. 

Athene ble værende hos Tante den natten. 
Meg og Anders dro hjem for å dusje og pakke sakene før vi dro nedover mot KK. 
Riene hadde dabbet noe ned, men de kom fremdeles, så jeg krysset fingrene for innleggelse. 

I 22 tiden den kvelden kunne Jordmor bekrefte at jeg hadde rundt 3 cm åpning. 
Ettersom riene ikke var særlig virkningsfull på det tidspunkt, men svangerskapsforgiftning ble konstatert så fikk jeg bli på sykehuset. 
For å prøve å få fart på riene slo vi to fluer i en smekk og kjørte en rundt med klyster. Og jammen virket det godt. 




Natten gikk, og vi testet ut forskjellige smertelindring. 
Anders fikk seg en god nattssøvn mens jeg pustet og peste meg gjennom riene som kom. 



Kl 10 den morgenen var alt veldig intenst, det presset noe sykt på, så jordmor ba meg stille meg på kne i sengen for å se om det kunne hjelpe på presset. 
Plutselig eksploderte det i meg, vannet silte nedover beina, og jeg kunne kjenne at det var fylt med masse avføring fra jenten. 
Et veldig missfarget fostervann ble bekreftet, og jordmor gav beskjed om at operasjonsteamet sto klart i tilfelle hun måtte tas med hastekeisersnitt. 
Babyen var klart stresset, og jeg var bare 5 cm på dette tidspunktet. 

Epiduralen ble satt i tilfelle operasjon, og det var utrolig deilig å kunne slappe litt av. 
Men det tok ikke lang tid før jeg ikke merket forskjell lengre. 
Sterke rier trengte jeg for å få fortgang på fødselen, så her var den ingen kjære mor!




Plutselig i halv 12 tiden hadde jeg full åpning. 
Panikken kom og jeg var nå livredd for hva jeg hadde i vente. 
Men det skulle vise seg at pressriene denne gang aldri meldte seg. 

1 time lå jeg med full åpning uten å presse. 
Så smått begynte jeg å presse på egenhånd. 
Jordmødrene var i tvil om det var lurt, ettersom livmorstappen min ikke var helt som den skulle på dette tidspunktet, men etter en stund så de virkning. 
Hun kom lengre og lengre ned, og jeg fikk tilslutt beskjed om å presse alt jeg kunne. 

Jeg var helt rolig utad. 
Sa ikke et ord, ikke et stønn, ikke en mine, jeg var helt i min egen verden, vettskremt!!!
Jeg presset for harde livet det jeg kunne uten hjelp fra pressrier. 

Jeg var helt avhengi av å holde noen i hendene. 
Anders i den ene hånden og en jordmor i den andre.
Akkurat i det første pressrie melder seg, og jeg fått akutt trang til å presse så slipper jordmor hånden min. I helt panikk tar jeg tak i hestehalen til denne jordmoren og drar med all min kraft uten å slippe. Stakkars dame fikk helt panikk for håret sitt, og hater meg sikkert den dag i dag :P

18 Mars 2015 Klokken var 13.14  og ut kom den søteste jenten i verden. 
Lille Athelia som var mye midre enn forventet med sine 3975g
Full av mørkt hår på hode, og prikk lik sin storesøster. 



Jeg gråt og gråt. 
Hun levde, alt gikk helt strålende, og fødselen var ikke i nærheten lik de 2 andre. 
For første gang hadde jeg en helt utrolig og magisk fødselsopplevelse, og det er virkelig gull verdt. 



Rett etter fødsel var derimot et mareritt.
Ingen hadde advart meg ang hvordan de styrer på der nede mens din nybakte baby ligger på brystet. 
Det at de skal presse meg sånn på magen er garantert verst. Utrolig vondt. 
Også var det å få sydd en hel del pynte sting etter flere rifter. 
En finger her og en finger der, det var ikke lett å fokusere på min velskapte datter mens de holdt på, for å si det slik.
Men ros til jordmorstudenten som sydde meg fint sammen, også håper jeg ikke jeg skremte livet av den mannlige legestudenten som ble kastet inn i sin første fødsel akkurat når hode var ute. Skulle tro jeg brydde meg om at en mann ble plassert på en stol rett fremfor mine edle deler, men jeg enset ikke at han kom engang. 





Nå gleder jeg meg allerede til neste fødsel, hvis det blir flere. 
Ingenting er så magisk som å sette liv til verden <3 


4 kommentarer

lifewithayla

09.01.2016 kl.15:58

Fine jenter du har:)

KathrineSophie

10.01.2016 kl.00:02

Nydelig <3 Så godt å høre at siste fødsel gikk bra, godt at du fikk oppleve en fin fødsel også.

AnnHelenUndheimWaage

10.01.2016 kl.13:31

lifewithayla: Tuusen takk ?? Helt enig ??

AnnHelenUndheimWaage

10.01.2016 kl.13:32

KathrineSophie: Ja det var helt fantastisk! Endelig ??

Skriv en ny kommentar

AnnHelenUndheimWaage

AnnHelenUndheimWaage

22, Bergen

Velkommen til min lille verden. Lykkelig gift med min beste Anders. Sammen har vi fått 3 barn, Athene og Athelia, også har vi lille Althea i himmelen<3 Legger ut min hverdag som mor, kone, interiørfrelst og selvstendig næringsdrivende innenfor helse og karriere.

Kategorier

Arkiv

hits