Da Athene kom til verden


Det var mange som ønsket å høre fødselshistorien til jentene, så da starter jeg på toppen.


Da Athene kom til verden. 




Det var fredag 16. Desember og jeg var offisielt en uke på overtid.
20kg+ opp i vekt, hvor over halvparten av kg var vann. 
Ja, jeg hadde så mye vann i kroppen at det ene sko paret mitt sprakk, hih!

Her ser dere galskapen!!!



Jeg skulle på overtidskontroll på KK denne dagen, og ble umiddelbart lagt inn med svangerskapsforgiftning. 
Fødselen ble startet med ballongkateter samme dag i 14 tiden. 
Vi fikk og vite at vekten på jenten ville ligge på rundt 4300g, en giga baby altså.  
På kveldstid kjente jeg godt på tak i magen, men tenkte ikke på at det kunne være rier, det var bare enormt irriterende.
Jeg ble gående i korridoren hele natten for ikke å forstyrre de 3 andre damene jeg var på rom sammen med. 
Ikke bare hadde jeg plagsomme rier hele natten som forstyrret nattessøvnen, men hun ene på rommet tutet og grein konstant, så søvn måtte jeg uansett se lenge etter. 

SONY DSC


I 10 tiden på morgenen fikk jeg endelig komme inn til jordmor som tok ut ballongen og sjekket åpning. 
3-4cm ble konstatert, wow tenkte jeg! Er jeg virkelig i fødsel? 
De tok like greit vannet mitt i samme slengen, før jeg ble sendt videre til toalettet hvor klyster sto på planen. 
Og Jesus Kristus. Dette hadde ikke jeg fått noe advarsel om, haha. 

I 12 tiden ble jeg vist til fødestuen. 
Det var helt uvirkelig å tråkke inn i rommet jeg for første gang skulle få møte min datter. 
Glad, spent og veldig redd for hva jeg hadde i vente. Og hva manglet? 
Min mann. Ja, for han lå hjemme og sov!! Han hørte verken alarmer og telefoner, så jeg måtte få min søster til å dra å vekke han. 
Omsider kom han, litt små stressa over situasjonen, men veldig spent og glad. 

SONY DSC
Her ser rumpen min gigantisk ut, haha! Skylder på alt vannet!! 

Jeg ble klargjort for epidural og fikk den i 14 tiden pga svangerskapsforgiftningen og blodtrykket. 
Veldig kjipt å bli lenket til sengen ved første stund, men riene på den tiden var såpass sterke at jeg bare var evig takknemlig.
klokken var rundt 16, og jeg begynte å få pressrier. 
Jippi tenkte jeg. Nå skjer det snart! 

Jeg fikk beskjed om å ikke presse før de fikk sjekket åpningen. 
4 cm sa jordmor. Whaaat?? 
Pressriene gav seg aldri, men jeg fikk pauser da de satt opp epiduralen. 
Plutselig ble alt veldig intens. Pressriene kom for fult, og enkelte ganger hadde jeg ikke sjans til å holde igjen. 

Både Anders og Jordmor sto over meg og skreik at jeg IKKE MÅTTE PRESSE, men alle som har hatt pressrier før vet hvor vanskelig det er. 
Når jeg da har lagt i flere timer med pressrier så sier det seg selv at det blir ekstra vanskelig. 
Jeg var super sliten, hadde ikke sovet hele den natten, og sovnet på et blunk mellom hver rie. 

SONY DSC

kl 19 hadde jeg fremdeles bare 6cm og sterke pressrier. 
Mange leger/Jordmødre kom og gikk med forskjellige apparater. Blant annet ultralyd hvor vi fikk påvist at jenten vår lå i stjernekitter og itillegg satt fast i skambeinet mitt. 
De bestemte seg for å trappe helt ned på epiduralen mens de satt meg på drypp. 
Drypp, altså riefremkallende. Dette for å prøve å få hun til å snu seg. 
Jeg ble og lagt i forskjellige stillinger slik at det ble lettere for hun å evt snu. 

Men drypp og pressrier fungerer dårlig. 
Ihvertfall når jeg IKKE får lov til å presse. 
Jeg hyyyyl grein, hihi! Anders og Jordmor sto som to idioter og skreik at jeg ikke måtte presse, og da knakk jeg bare helt sammen. 
De hadde allerede fortalt at et hastekeisersnitt var under vurdering og at operasjonssalen sto klar for å ta meg i mot om det skulle være nødvendig. 
Og det var det eneste jeg sa. " Ta keisersnitt, ta keisersnitt, ta keisersnitt" 

20.30 ble det endelig bestemt. 
Hastekeisersnitt var eneste mulighet. Jeg hadde 8cm på dette tidspunktet, men hun hadde ikke rikket seg nedover kanalen i det hele tatt og jeg hadde enorme pressrier. 

Jeg ble kjørt inn til operasjon. 
Anders møtte opp fullt påkledd i stygge grønne klær, og jeg fikk på meg noen Peter pan strømper som gikk helt opp over lårene. 
De begynte å kutte i meg, den rareste følelsen ever. 
Jeg kjente alt de gjorde, men følte ingen smerte. 

Så skulle de dra hun ut av et lite snitt rett ved bikini linjen da. 
Det kjentes alvorlig ut som en elefant satt seg på magen min når de dro. Og jeg er sikker på at det kom et stønn eller to fra meg. 
Også plutselig, før hun ble dratt ut av magen så hørte vi skrikene hennes. Skrik fra innsiden av MIN mage! Så rart, så magisk. 



De kom bort med hun, og det første jeg sa var " Woooow, hun var lik på pappaen sin"
Også forsvant både hun og Anders, mens jeg lå igjen og ble sydd sammen. 
Ene jordmoren kom bort til meg og sa " Hvis du kjenner noe på brystet ditt nå, så er det bare livmoren din som ligger der. De skal bare vaske den før de legger den på plass" Haha, WHAT? 

Jeg fikk så en god dose morfin før jeg ble trillet inn på recovery. 
Der lå jeg i 2 timer, fikk besøk av Athene en gang for å prøve å amme litt, men jeg bare dyttet alle vekk. 
Jeg var så trøtt og sliten at jeg brydde meg ikke om min egen nyfødte baby. Utrolig å tenke på i ettertid. 

Anders fikk og bare være med hun i 15 minutter etter fødsel før han ble sendt hjem. 
Hvorfor er det ikke slik at når mor har gått igjennom en slitsom fødsel som ender i hastesnitt, så kan heller far ta over rollen? 
Jeg synes absolutt Anders burde fått de 2 timene etter fødsel med babyen på brystet, kos og trygghet. 
Men nei, Athene endte nok opp på pauserommet til jordmødrene den natten. 

04 den natten var jeg klin våken og klar for å hilse skikkelig på hun. 
Og etter det ble hun hos meg natt og dag <3 
Jeg bare lå og så på hun i flere timer. Så forelsket og lykkelig. 

Et døyn gammel <3

Tiden etter keisersnittet gikk fint, vondt, JA! Men det var verdt det. 
Ett døyn etterpå var jeg på beina igjen, men jeg gikk som en tilbakestående bavian. 
Jeg lå og på rom med en annen, så jeg fikk ingen hjelp av Anders under sykehus oppholdet. 
Han hadde bare lov å være på rommet den ene timen på kvelden det var lov å ha besøk.
Derfor valgte jeg å reise hjem etter 2 døyn. 
Trist at vi ikke fikk familierom etter en slik hendelse, for det hadde jeg virkelig hatt godt av, men slik er livet. 
Kan ikke få i pose og sekk, og vi klarte oss jo veldig fint <3 

SONY DSC
Klar for hjemreise <3 

Athene var født 17. Desember kl 21.45.
Hun var 4345g og 52cm. 
Verdens finere og mest fantastiske skapning på jord <3 

SONY DSC


3 kommentarer

Caroline

07.01.2016 kl.22:18

Wææ, høres ut som en skummel fødsel! Er selv 18 år og skal føde i juli (da er jeg bikket 19), og gruer meg helt sykt :'D Men er jo såklart verdt det ;)

AnnHelenUndheimWaage

07.01.2016 kl.23:56

Caroline: Hehe, ja det var ikke drømmefødselen akkurat :P
Men prøv å ikke vær redd! Fødsel er helt magisk uansett hvordan det ender! De timene det står på overlever du! Prøv å nyyt. Jeg er såå misunnelig, hihihi :D

cassandralysgard

08.01.2016 kl.04:03

For ei nydelig lita jente. :)

Skriv en ny kommentar

AnnHelenUndheimWaage

AnnHelenUndheimWaage

22, Bergen

Velkommen til min lille verden. Lykkelig gift med min beste Anders. Sammen har vi fått 3 barn, Athene og Athelia, også har vi lille Althea i himmelen<3 Legger ut min hverdag som mor, kone, interiørfrelst og selvstendig næringsdrivende innenfor helse og karriere.

Kategorier

Arkiv

hits