Da Athene kom til verden


Det var mange som nsket hre fdselshistorien til jentene, s da starter jeg p toppen.


Da Athene kom til verden.




Det var fredag 16. Desember og jeg var offisielt en uke p overtid.
20kg+ opp i vekt, hvor over halvparten av kg var vann.
Ja, jeg hadde s mye vann i kroppen at det ene sko paret mitt sprakk, hih!

Her ser dere galskapen!!!



Jeg skulle p overtidskontroll p KK denne dagen, og ble umiddelbart lagt inn med svangerskapsforgiftning.
Fdselen ble startet med ballongkateter samme dag i 14 tiden.
Vi fikk og vite at vekten p jenten ville ligge p rundt 4300g, en giga baby alts.
P kveldstid kjente jeg godt p tak i magen, men tenkte ikke p at det kunne vre rier, det var bare enormt irriterende.
Jeg ble gende i korridoren hele natten for ikke forstyrre de 3 andre damene jeg var p rom sammen med.
Ikke bare hadde jeg plagsomme rier hele natten som forstyrret nattessvnen, men hun ene p rommet tutet og grein konstant, s svn mtte jeg uansett se lenge etter.

SONY DSC


I 10 tiden p morgenen fikk jeg endelig komme inn til jordmor som tok ut ballongen og sjekket pning.
3-4cm ble konstatert, wow tenkte jeg! Er jeg virkelig i fdsel?
De tok like greit vannet mitt i samme slengen, fr jeg ble sendt videre til toalettet hvor klyster sto p planen.
Og Jesus Kristus. Dette hadde ikke jeg ftt noe advarsel om, haha.

I 12 tiden ble jeg vist til fdestuen.
Det var helt uvirkelig trkke inn i rommet jeg for frste gang skulle f mte min datter.
Glad, spent og veldig redd for hva jeg hadde i vente. Og hva manglet?
Min mann. Ja, for han l hjemme og sov!! Han hrte verken alarmer og telefoner, s jeg mtte f min sster til dra vekke han.
Omsider kom han, litt sm stressa over situasjonen, men veldig spent og glad.

SONY DSC
Her ser rumpen min gigantisk ut, haha! Skylder p alt vannet!!

Jeg ble klargjort for epidural og fikk den i 14 tiden pga svangerskapsforgiftningen og blodtrykket.
Veldig kjipt bli lenket til sengen ved frste stund, men riene p den tiden var spass sterke at jeg bare var evig takknemlig.
klokken var rundt 16, og jeg begynte f pressrier.
Jippi tenkte jeg. N skjer det snart!

Jeg fikk beskjed om ikke presse fr de fikk sjekket pningen.
4 cm sa jordmor. Whaaat??
Pressriene gav seg aldri, men jeg fikk pauser da de satt opp epiduralen.
Plutselig ble alt veldig intens. Pressriene kom for fult, og enkelte ganger hadde jeg ikke sjans til holde igjen.

Bde Anders og Jordmor sto over meg og skreik at jeg IKKE MTTE PRESSE, men alle som har hatt pressrier fr vet hvor vanskelig det er.
Nr jeg da har lagt i flere timer med pressrier s sier det seg selv at det blir ekstra vanskelig.
Jeg var super sliten, hadde ikke sovet hele den natten, og sovnet p et blunk mellom hver rie.

SONY DSC

kl 19 hadde jeg fremdeles bare 6cm og sterke pressrier.
Mange leger/Jordmdre kom og gikk med forskjellige apparater. Blant annet ultralyd hvor vi fikk pvist at jenten vr l i stjernekitter og itillegg satt fast i skambeinet mitt.
De bestemte seg for trappe helt ned p epiduralen mens de satt meg p drypp.
Drypp, alts riefremkallende. Dette for prve f hun til snu seg.
Jeg ble og lagt i forskjellige stillinger slik at det ble lettere for hun evt snu.

Men drypp og pressrier fungerer drlig.
Ihvertfall nr jeg IKKE fr lov til presse.
Jeg hyyyyl grein, hihi! Anders og Jordmor sto som to idioter og skreik at jeg ikke mtte presse, og da knakk jeg bare helt sammen.
De hadde allerede fortalt at et hastekeisersnitt var under vurdering og at operasjonssalen sto klar for ta meg i mot om det skulle vre ndvendig.
Og det var det eneste jeg sa. " Ta keisersnitt, ta keisersnitt, ta keisersnitt"

20.30 ble det endelig bestemt.
Hastekeisersnitt var eneste mulighet. Jeg hadde 8cm p dette tidspunktet, men hun hadde ikke rikket seg nedover kanalen i det hele tatt og jeg hadde enorme pressrier.

Jeg ble kjrt inn til operasjon.
Anders mtte opp fullt pkledd i stygge grnne klr, og jeg fikk p meg noen Peter pan strmper som gikk helt opp over lrene.
De begynte kutte i meg, den rareste flelsen ever.
Jeg kjente alt de gjorde, men flte ingen smerte.

S skulle de dra hun ut av et lite snitt rett ved bikini linjen da.
Det kjentes alvorlig ut som en elefant satt seg p magen min nr de dro. Og jeg er sikker p at det kom et stnn eller to fra meg.
Ogs plutselig, fr hun ble dratt ut av magen s hrte vi skrikene hennes. Skrik fra innsiden av MIN mage! S rart, s magisk.



De kom bort med hun, og det frste jeg sa var " Woooow, hun var lik p pappaen sin"
Ogs forsvant bde hun og Anders, mens jeg l igjen og ble sydd sammen.
Ene jordmoren kom bort til meg og sa " Hvis du kjenner noe p brystet ditt n, s er det bare livmoren din som ligger der. De skal bare vaske den fr de legger den p plass" Haha, WHAT?

Jeg fikk s en god dose morfin fr jeg ble trillet inn p recovery.
Der l jeg i 2 timer, fikk besk av Athene en gang for prve amme litt, men jeg bare dyttet alle vekk.
Jeg var s trtt og sliten at jeg brydde meg ikke om min egen nyfdte baby. Utrolig tenke p i ettertid.

Anders fikk og bare vre med hun i 15 minutter etter fdsel fr han ble sendt hjem.
Hvorfor er det ikke slik at nr mor har gtt igjennom en slitsom fdsel som ender i hastesnitt, s kan heller far ta over rollen?
Jeg synes absolutt Anders burde ftt de 2 timene etter fdsel med babyen p brystet, kos og trygghet.
Men nei, Athene endte nok opp p pauserommet til jordmdrene den natten.

04 den natten var jeg klin vken og klar for hilse skikkelig p hun.
Og etter det ble hun hos meg natt og dag <3
Jeg bare l og s p hun i flere timer. S forelsket og lykkelig.

Et dyn gammel <3

Tiden etter keisersnittet gikk fint, vondt, JA! Men det var verdt det.
Ett dyn etterp var jeg p beina igjen, men jeg gikk som en tilbakestende bavian.
Jeg l og p rom med en annen, s jeg fikk ingen hjelp av Anders under sykehus oppholdet.
Han hadde bare lov vre p rommet den ene timen p kvelden det var lov ha besk.
Derfor valgte jeg reise hjem etter 2 dyn.
Trist at vi ikke fikk familierom etter en slik hendelse, for det hadde jeg virkelig hatt godt av, men slik er livet.
Kan ikke f i pose og sekk, og vi klarte oss jo veldig fint <3

SONY DSC
Klar for hjemreise <3

Athene var fdt 17. Desember kl 21.45.
Hun var 4345g og 52cm.
Verdens finere og mest fantastiske skapning p jord <3

SONY DSC


3 kommentarer

Caroline

07.01.2016 kl.22:18

W, hres ut som en skummel fdsel! Er selv 18 r og skal fde i juli (da er jeg bikket 19), og gruer meg helt sykt :'D Men er jo sklart verdt det ;)

AnnHelenUndheimWaage

07.01.2016 kl.23:56

Caroline: Hehe, ja det var ikke drmmefdselen akkurat :P
Men prv ikke vr redd! Fdsel er helt magisk uansett hvordan det ender! De timene det str p overlever du! Prv nyyt. Jeg er s misunnelig, hihihi :D

cassandralysgard

08.01.2016 kl.04:03

For ei nydelig lita jente. :)

Skriv en ny kommentar

AnnHelenUndheimWaage

AnnHelenUndheimWaage

22, Bergen

Velkommen til min lille verden. Lykkelig gift med min beste Anders. Sammen har vi ftt 3 barn, Athene og Athelia, ogs har vi lille Althea i himmelen<3 Legger ut min hverdag som mor, kone, interirfrelst og selvstendig nringsdrivende innenfor helse og karriere.

Kategorier

Arkiv

hits