Vognen jeg falt pladask for

(Innlegget inneholder annonselenker)
 For noen dager siden dumpet nemlig denne skatten fra Jollyroom.no ned i postkassen (eller postkontoret) og jeg er bare så utrolig fornøyd.
Aldri før har jeg hatt en så fin og god vogn.

Beemoo Duo Premium Lux Duovogn 2017



Idag har vi fått testet den ute i de fleste terreng, og den er virkelig helt super å kjøre.
Jeg var først litt usikker på om jeg bare skulle safe med en sort vogn denne gang og, men jeg er så utrolig glad for at jeg valgte denne gråfargen.
Synes den er så rå lekker, også er det veldig gøy med alt ekstrautstyret man får kjøpt utenom som feks denne lekre kalasjen i hvit.



Beemoo Duo Premium Lux Duovogn 2017 finner dere HER
Og det beste er at dere nå får 50% rabatt på vognen.



Jeg som får en sommerbaby måtte selvsagt og ha en parasoll til vognen.
Den finner dere HER og tro det eller ei, den får du også til 50% rabatt nå!



Jeg bare elsker at det er laget til håndtak og sikkerhetsbøyle i lær. Det gjør virkelig hele vognen, og er detaljer jeg har falt pladask for.





Hvit kalasje som kan brukes til både Beemoo og Bugaboo vogner finner du HER
Den fåes i mange farger og varianter, men jeg synes den hvite ble lekker til det grå og sorte på vognen (Nå sparer du 400,- på å kjøpe den)



Bilstol adaptere er et "must have" i vårt tilfelle som ofte tar små turer inn på butikken eller skal hente i barnehage. Helt genialt å slippe å ta babyen ut av bilstolen bare for noen minutter.
Disse adapterene finner du HER og du får de nå til 60% rabatt.



Lekkert regntrekk som passer perfekt til vognen.
Regntrekket finner du HER (50% rabatt) og det får vi ganske sikkert god bruk for her på vestlandet.





2 in 1 Petite Cheriè stelleveske har jeg blitt helt stup forelsket i.
Du finner den HER (46% rabatt) og den er virkelig så fin at jeg lett bruker den som en vanlig veske om det skulle bli behov for det.
I tillegg får man med lekre vognkroker som gjør at man pent og pyntelig kan henge stellevesken på vognen, noe som er veldig praktisk.



Nei jeg kunne virkelig ikke blitt mer fornøyd.
Det er fremdeles noen måneder til babyen kommer, men jeg ble ikke akkurat mindre utålmodig etter å ha fått dette smykket i hus.
Men frem til den tid kan jeg jo bruke vognen til Athelia om det skulle bli behov for det. Hun er sluttet å sove på dagtid, men det er jo alltid greit å ha en så lekker vogn i hus til vi skal ut på tur.
Den vognen vi har hatt til Athelia frem til nå skal i hvert fall ut av huset nå som vi har fått denne.

Enda flere Jollyroom skatter kommer i et nytt innlegg.
Hva synes dere om vognen? 
Ha en fantastisk helg mine gode lesere.

Når du bærer på døden

Idag er det 3 år siden vi ble foreldre til en liten engel i himmelen.
Årene har gått ufattelig fort, og heldigvis har ting bare gått oppover for oss etter denne opplevelsen. Vi kunne virkelig ikke vært lykkeligere enn hva vi er idag.
Men foreldre til vår lille engel Althea vil vi alltid være, og denne dagen blir vi aldri å glemme.
For ett år siden delte jeg historien våres med dere, og jeg føler det passer bra å reposte innlegget idag.


Det var en nydelig januar dag i 2014. 
Vi var på vei til KK for å møte mageboeren vår for første gang. 
Jeg var akkurat 18 uker på vei. 

Ultralyden gikk akkurat som håpet. 
Vi ventet en nydelig jente som var glad i å sutte på tommelen sin. 
Men jordmor sa hun hadde problemer med å få et skikkelig bilde av hode og hjerte. 
Hun mente lillemor lå litt dårlig til, og jeg ble bedt om å drikke litt saft og hoppe litt på gulvet. 

Hun brukte vel rundt 30 min ekstra på oss, fordi hun ikke fikk sett ordentlig, sa hun.  
Er alt bra? spurte vi. Er hun frisk? 
" Alt jeg kan se ser helt fint og friskt ut, men som sagt, jeg får ikke tatt skikkelige bilder av hode og hjertet til babyen, så jeg vil ha dere inn igjen neste uke slik at jeg kan få fastslått en termin til dere
Javisst tenkte vi, en termin må vi jo ha. 

Vi ringte rundt til venner og familie og fortalte glad nyheten. 
En frisk og fin jente gjentok seg. 



På vei hjem fikk jeg telefon fra KK. 
De hadde fått en ledig time dagen etter, så hvis jeg kunne møte på den så hadde det vært topp. 
Og det var selvsagt i orden. 


Timen var tidlig på morgenen, og Anders hadde hadde nylig kommet hjem fra nattevakt. 
Jeg lot han bare sove. Skulle jo tross alt bare ned for å få fastslått en termin. 

Da jeg satt og ventet på å få komme inn til jordmor, så kom plutselig jordmoren vi hadde dagen før bort til meg. 
Hun satt seg ned og spurte hvordan det gikk og hvor min mann var? 
Jeg tenkte ikke nøye over hvorfor hun lurte på dette, men jeg husker jeg syntes det var litt rart, hun virket nesten litt bekymret.

Jeg ble ropt opp på et rom helt i enden av korridoren. 
Og plutselig hilste jeg på en overlege. DA gikk det opp for meg. Det var noe alvorlig gale med jenten min i magen. 
Jeg beholdt roen da hun plutselig spydde ut informasjon om forskjellige kromosomer. 
" Idag skal vi se nærmere på om babyen kan ha down syndrom

Jeg gikk fra glad og lykkelig til redd og trist på 1 sekund. 

Under hele ultralyden satt de flere der og snakket om svulster etter svulster i hode til babyen. 
For ikke å snakke om flere typer hjertefeiler og vann rundt både det ene og det andre organet. 
Hvordan i alle dager kunne det gå fra å "beregne termin" til alvorlige missdannelser hos fosteret? 

Jeg holdt meg som sagt helt rolig og skjerpet. 
Slik er jeg alltid blant folk. 
Jeg fikk ny time til ultralyd noen dager senere, og gikk ut av rommet og mot trappen til utgangen. 
Jeg tok 2 steg ut av døren før jeg knakk totalt sammen. 
Brast ut i gråt og en enorm fortvilelse. 
Jeg følte meg så lurt av jordmor. Hvorfor kunne hun ikke delt sin bekymring dagen før?
Tanken på å måtte fortelle dette til Anders gjorde meg kvalm.

Bilturen hjem var et 50 minutters helvette. 
Jeg klarte nesten ikke se hvor jeg kjørte. Bare gråt og gråt. 


Jeg satt meg på sengekanten hjemme, Anders sov. 
Han våknet av hulkingen min, og visste med en gang at noe var alvorlig gale. 
" Hun er alvorlig syk" klarte jeg å hulke frem.


Vi valgte å holde det for oss selv. 
Jeg ønsket ingen spørsmål eller oppmerksomhet rundt det. 
Heller ei å bli påvirket av andres meninger eller tanker rundt situasjonen.
Min søster og svigermor fikk vite det.
To personer jeg snakker med alt om, og det var godt å kun forholde seg til de. 

Håp ble til sorg, sorg ble til håp, og slik fortsatte det i 4 uker. 

Uendelig mange ultralyder ble tatt. 
Fostervannsprøve viste ingen kromosomfeil, noe som var en stor lettelse. 
Jeg feiret med å sy et babynest, for jeg trodde vi hadde utelukket de mest alvorlige lidelsene, og var dermed sikker på å gå svangerskapet fullt ut.
Nå håpte jeg av hele mitt hjerte at jenta vår "bare" hadde down syndrom eller andre typiske utvikligshemninger. 

Mange svulster, hjertefeil, fingre som var bøyd, vann rundt organer. 
Det ble besluttet å ta en CT som kunne gi oss mer konkrete svar. 


Fredag 14 februar, kjærlighetens dag, dommedag.
Vi blir møtt av to overleger som skal fortelle oss konklusjonen etter CT. 
Jeg så på de med en gang jeg kom inn at de ikke hadde gode nyheter. 

Tiden sto stille når de startet å ramse opp. 
Det var som om jeg svevde over de i en egen liten boble. 
Jeg husker utrolig lite av hva som ble sagt, jeg bare husker jeg hadde en indre panikk, og at jeg snart kom til å knekke sammen i gråt. 

Vår lille jente hadde det de kalte en "glatt hjerne" 
Hjerte feil og andre feil var ikke engang et fokus. De i seg selv var så alvorlig. 
De visste ikke om hun kom til å leve lenge utenfor magen, eller om hun i det hele tatt ville overlevd fødsel. 
Og hvis hun overlevde ville hun mest sannsynlig vært blind, døv og totalt utviklingshemmet. 

Også kom spørsmålet de hadde spurt ofte i 4 lange uker. 
Dette var siste sjanse. Jeg hadde 3 dager på meg før uke 22.
" Hvordan stiller du deg til alt dette?" 

Og her knakk jeg sammen. 
Jeg hadde fra første stund sagt at jeg aldri kommer til å avslutte svangerskapet, med mindre hun er fullstendig utviklingshemmet og hun ikke ville hatt det godt i livet.
Også skjedde nettopp dette. 

Jeg valgte å avslutte svangerskapet.
Og det ødelagte meg fullstendig å i det hele tatt si det.

De hadde allerede avtalt et møte med abortnemda. 
Og det å skulle forklare til to personer hvorfor jeg ønsket å avslutte svangerskapet, når det ABSOLUTT ikke var ønskelig, det var helt jævlig. 
Men de hadde full forståelse. 
De hadde sett igjennom papirene, og forsto meg og avgjørelsen veldig godt. 

Dette var en fredag, og jeg fikk time på sykehuset på mandag. 
En hel helg hjemme, viten om avgjørelsen jeg hadde tatt. Det er en helt umenneskelig ting å gjøre mot noen.
Jeg fikk med meg en tablett jeg skulle ta på lørdagen.
"Kommer denne tabletten til å ta livet hennes?" spurte jeg. 
" Ja, den vil gjøre at livmoren "slutter å fungere" og hun vil dermed dø"

Alt gjorde vondt, alt var tungt og jeg ser tilbake på det nå og lurer på hvordan jeg klarte det. 
Hvert spark jeg kjente og en tåre trillet ned på kinnet. 
Hikking, snurring, sparking og sovning. 
En så perfekt skapning inni mammas mage, hvordan kan hun være så syk? 


Siste magebilde før fødsel. 

Fødselen ble startet med 4 modningspiller kl 08.00 den mandagen. 
Riene kom rett etter. 
Hun levde fremdeles, og det var helt utrolig vanskelig å takle. Var hun i smerte? 
Jeg lengtet etter å bli ferdig, jeg var redd og i en enorm sorg allerede.

12.30 våknet jeg brått og snudde jeg meg mot Anders som sov. 
" Nå er det over" sa jeg. 
Han forsto ingenting.
Jeg kjente på hele meg at hun var død. Jeg hadde ikke den minste tvil. 
Det var vondt og godt samtidig. Endelig kunne jeg slappe mer av. Om hun hadde hatt det vondt til nå, så visste jeg hvertfall at hun ikke kom til å ha det vondt lengre, noen sinne. 
Og det stemte. Jordmor som hadde sjekket hjertelyden rett før, nå var den helt borte. 
Og her startet en ny sorgprosess. 



Jeg startet å skrive mareritt meldingen som skulle ut til familie og nære venner etter fødsel. 
Jeg grein, Anders grein. Helt forferdelig å måtte bringe en slik nyhet til familien som var helt uviten. 

15.30 gikk vannet. 
Nå kom panikken. 
Panikken over fødselen, over å se min egne lille døde jente. Det å måtte føde hun. 

Det gikk heldigvis raskt. 
Jeg var som sagt helt i panikk, og ikke særlig rolig under fødselen. 
Lå i fødesengen, mens overkroppen hang over skuldrene til Anders. Jeg bare gråt. 
Hun kom rett før 16.00. 17 Februar 2014. 




Det tok litt over en time før jeg klarte å se hun for første gang. 
Jordmor hadde vært ute og vasket hun i mellomtiden, og pakket hun godt inn i et nydelig rosa teppe. 
Livredd for hvordan en baby i uke 22 såg ut, la jordmor hun i armene mine. 
Jeg var så stolt over hun. Hun var så liten og perfekt. 
Prikk lik sin storesøster og nå sin lillesøster. 



Tiden etterpå var utrolig tøff. 
Det var merkelig å se at alle andre sine liv gikk videre, mens mitt sto helt i ro i sorg. 
Forholdet mellom meg og Anders ble satt på prøve. Jeg hadde et voldsomt sinne og følte på en enorm urettferdighet. 
Og han sørget på sin måte, noe som ikke var lett å se på. 
Men vi hadde et stort ansvar og fokus i livet, Athene. 
Det hjalp veldig. 
Også prøver jeg alltid å tenke at det som skjer, det skjer for en grunn. 
Det er vanskelig å si hva jeg gjorde for å gå videre, men det største fokuset var å bli gravid igjen. 

 


Vi bærer hun med oss i hjerte og tanker hver eneste dag. 
Storesøster er nå blitt såpass gammel at hun begynner å forstå hva som skjedde. 
Hun blir av og til trist og lei seg når hun tenker på at hun aldri fikk sett eller holdt hun, men mest av alt snakker vi om Althea i fine og gode stunder. 
Vi har bilder og husker tiden da hun var i magen sammen, og det er alt vi trenger. 

Savnet forsvinner aldri, men jeg er evig takknemlig for tiden vi fikk sammen. 
Den dag idag har hun gitt oss verdens fineste lillesøster Athelia. 
Athelia ville aldri vært her ellers, så jeg håper og tror at det er en mening med det. 


Sender varme tanker og gode klemmer til andre som har, eller går gjennom en slik grusom situasjon <3 

Under konstante endringer.

God tirsdag dere!

Jeg er i full gang å planlegge neste steg i stuen, igjen!!
Det nærmer seg male tid, og jeg kan faktisk ikke vente til å få det overstått. Denne kalkmalingen gir meg ståpels bare ved å se på den.
Den er jo selvsalgt veldig fin, og jeg virkelig elsker fargen, men gud! Det er flekker overalt!!

Dumme meg som kjørte på med kalkmaling i hele 3 rom her i huset!
Heldigvis ser ikke badet så altfor gale ut, så det får bare bli som det er en stund til.

Planen videre nå er faktisk å få opp en tapet på denne veggen som dere ser bak sofaen.
Det er den største og mest nakne veggen i hele stuen, så jeg tror det blir veldig kult med en fin tapet på den.
Jeg røper ikke enda hvilken tapet jeg snuser bortpå, men tanken er å kjøre en farge som gjenspeiler kjøkkenet litt (Hvitt) også beholde de andre veggene relativt mørke. Stuen/kjøkkenet er såpass lite, også får vi minimalt med dagslys inn her, så det er forferdelig kjedelig med en såpass mørk farge i hele rommet. Derfor blir det nok veldig gøy med en litt lysere tapet på denne veggen.

Tror dette kommer til å bli SÅ bra, og jeg kan nesten ikke vente med å sette igang.
Håper bekkenet mitt blir med på leken, hvis ikke kommer det til å svi litt!















Har dere noen tanker/tips om hva som blir fint her i stuen?
Kanskje en tapet anbefaling? 

Skrik ut! 

Kremet pastasalat med kylling og bacon oppskrift.

Her har dere oppskriften på denne fantastiske pastasalaten med kylling, bacon, pasta og masse herligheter.

Oppskrift til 6-8 personer (En stor familie middag med litt leftovers)

Du trenger:

♡ 1 boks lettrømme
♡ 1 pakke majones
♡ 3 ss syltagurklake
♡ 8 skriver syltagurk (kan sløyfes)
♡ 1 Kinesisk hvitløs (evt 2-3-4 fedd hvitløk)
♡ 1 boks mais
♡ 1 søt paprika
♡ En halv agurk
♡ 12 sukkererter
♡ 5 vårløk
♡ 1 grilla kylling (Kan og bruke skinke om det foretrekkes)
♡ 6-8 skriver bacon (evt en pakke med bacon i terninger)
♡ 300-400 g pasta (Penne eller skruer)
♡ Salt og pepper

PS: Husk på at DU bestemmer hva du vil ha oppi. Du kan tilsette/droppe ingredienser som du ønsker.


Fremgangsmåte:

♡ Kok pasta etter anvisning på pakken

♡ Slå av kokevannet og skyll den i kaldt vann.

♡ Kutt bacon i små biter og steik.

♡ Skrell og finhakk hvitløk.

♡ Skjær paprika, agurk og vårløk i biter.

♡ Bland sammen rømme og majones, tilsett lake fra sylteagurken og finkuttet sylteagurk, smak til med salt og pepper.

♡ Ha hvitløk, mais, paprika, agurk, vårløk, bacon og kyllingbiter i en stor serveringsskål.
Tips: Spar litt kylling og sprøstekt bacon til topping/pynt.

♡ Tilsett kald pasta og hell tilslutt over dressingen.

♡ Bland alt godt inn i hverandre, og avslutt med litt ekstra kylling og sprøstekt bacon som topping/pynt.

♡ Server med godt brød, gjerne en nybakt foccacia.







Denne retten er så fantastisk godt! MÅ smakes.
Bildene her på bloggen gir ikke retten et fortjent uttrykk! Det smaker bedre enn det ser ut som.
Men igjen, dere vet hvordan det er med små barn som er sulten, ikke mye tid til å gjøre bildene så veldig delikate!

Verdens beste foccacia oppskrift.

Her har dere oppskriften på verdens beste Foccacia.



Foccaciadeig

♡ 1 kg hvetemel
♡ 1 pakke tørrgjær (blå)
♡ 2-3 ss honning
♡ 1-2 ss sukker
♡ 1-2 ts salt
♡ Ca 9 dl lunket vann

Oljeblanding og "topping"

♡ 1 ts rosmarin
♡ 1 ts timian
♡ 1 ts oregano
♡ 1 ts basilikum
♡ Fingersalt (Maldonsalt)
♡ 1-2 dl Olivenolje
♡Evt soltørkede tomater, oliven, fetaost etter ønske.


Fremgangsmåte:

♡ Sikt melet og gjæren sammen 2 ganger, dette for å gjøre brødet enda mer luftig.

♡ Bland mel, gjær, sukker, honning, salt og tilsett vannet. Rør alt sammen til en klissete deig.

♡ Om du ønsker soltørkede tomater, oliven eller fetaost, finhakk og rør det inn i deigen.

♡ Hev deigen under plast og bakehåndkle i minst 1 time (Jeg skrur steikeovenen på 50 grader og slår den av når jeg setter inn deigen. Da blir det som et heveskap)

♡ Lag oljeblandingen. Ha oljen i et lite litermål, tilsett krydderet og rør sammen.

♡ Legg bakepapir i en langpanne og "hell" den ferdighevede deigen over i langpannen og fordel utover.

♡ La deigen hvile seg i 15-20 minutter etter du har fordelt den utover.

♡ Stikk fingertuppene dine nedi oljen du har laget til og stikk masse hull i hele foccaciaen med fingrene. Bruk masse olje på fingrene hele tiden slik at det legger seg i hullene og slik at du ikke henger fast med fingrene.

♡ Skjær opp foccaciaen før steiking slik at man lett kan brekke av bitene etter steiking, da fordeler oljen seg bedre inn i hele brødet og gjør det saftig og godt.

♡ Dryss masse fingersalt over brødet.

♡ Steik brødet på 220 grader i 15 minutter til det har fått en brun og gyllen skorpe.

♡ La brødet hvile i 15 minutter og brekk det opp før servering. Brødet bør spises innen det første døynet da det er aller best ferskt.


Mel og gjær siktet to ganger.


Bland alt sammen og rør til en klissete deig.


Klar for heving.


Ferdig hevet! Stått i 2-3 timer.


Serveres med noe godt attåt.

Beklager for dummheten min! 
Selvsagt klarte jeg å ikke ta bilde av den ferdige foccaciaen i sin hel het! Dere vet sikkert hvor hektisk det er med små barn som er sulten! 
Men det får bli en annen gang.

Dette er virkelig verdens beste foccacia, saftig og god! 
Nå kommer straks oppskriften på dette pastasalaten som er avbildet.

Blir godt å få kroppen tilbake

God tirsdag alle sammen.
Håper dere har hatt en strålende helg.
Vi har hatt fri alle sammen, så hele helgen er blitt gitt til familien, og det har vært så deilig.

Denne uken er jeg 20 uker på vei! Halvveis allerede. Helt fantastisk.
Jeg har jo sagt at tiden godt kan gå litt sakte, at jeg bare vil nyte tiden sammen med de to vi allerede har. En ny baby kommer liksom fort nok uansett, så det er ikke noe jeg går og er utålmodig over.
MEN! Fy søren jeg kan ikke vente til å få dette overstått. Jeg er jo tross alt bare halvveis, og allerede iler det i rygg, bekken og bein. Det skal bli vanvittig godt å få kroppen tilbake, så hvis det er EN ting jeg gleder meg til, så er det nettopp det. Min egen kropp. Tilbake.
Men jeg skal ikke klage! Kanskje dere har lyst på svangerskapsoppdateringer uker for uke?

Jeg blir veldig takknemlig for alle tips og råd jeg får fra dere ang hva dere ønsker å lese mer av.
Jeg får daglige meldinger på snapchat med masse tips og inspirasjon, og alt blir skrevet ned på telefonen slik at jeg faktisk husker på det!
Jeg har derfor et par innlegg planlagt for denne uken, så det er veldig gøy. Jeg må nesten ha noe planlagt, ellers blir innleggene som dette. Kjedelig og spontant.

Det er og veldig gøy å se hvor mange som tar turen innom og leser her inne.
Før helgen har jeg ligget helt i toppen over bloggere i Bergen, og på topp 50 listen over bloggere i Norge, noe som er veldig gøy.
Antall lesere har ikke noe å si sånn i seg selv, men bare det at det er SÅ mange som ønsker å lese mine ord og meninger, ja det er faktisk noe å være glad for.

Idag blir det kremet pastasalat med kylling, skinke og bacon sammen med deilig hjemmelaget foccacia.
Det skal bli såå deilig.
Og kjenner jeg følgerene mine rett så ønsker de nok oppskrift her inne etterhvert, og det skal vi selvsagt få til.

Ha en nydelig dag videre.

PS: Får ikke lastet opp noen bilder, så innlegget ble fort mye kjedeligere, men husk å gi tilbakemelding på hva dere vil lese om!! Videoblogg? Bilder? 
Tell me!

Inni magen skjuler det seg en..

Endelig er den fryktelig nervepirrende dagen her.
Jeg kan ikke si jeg fikk mange timer søvn i natt! Jeg var våken til langt på natt og oppe før alle andre idag, hadde rett og slett lyst til å kaste opp når jeg våknet.

Det å få barn er en risikosport uansett hvordan vi vrir og vender på det! Det er aldri sikkert at babyen er frisk, og det er heller ikke sikkert at babyen alltid vil være frisk. Det er rett og slett en sjanse man som foreldre må ta, og en sjanse jeg ville vært villig å leve med! Det vil altså si at uansett om babyen vår hadde hatt en sykdom, et syndrom, så ville jeg aldri avsluttet svangerskapet med mindre babyen ikke var levedyktig på utsiden.

Derfor er jeg veldig glad for å kunne senke skuldrene og tenke positivt ettersom vi etter all sannsynlighet venter et friskt barn.
Jippii! Alt så helt normalt ut, ingenting urovekkende! Vi er super glade og gleder oss veldig til i sommer.


Også er det jo veldig gøy å kunne ønske velkommen til;

<3 BITTELILLE SØSTER <3





Vi er over oss selv i begeistring for den lille jenten vi har i vente.
Jente nummer 4! Det er helt utrolig.
Utrolig gøy, og ikke minst veldig praktisk for oss som allerede har alt i hus.

Nei, nå kan sommeren bare komme! Jeg lever på en rosa sky av lykke og storesøstrene gleder seg veldig til å møte hun <3

Livet som en gravid selvstendig næringsdrivende!

Rett før jeg fant ut om graviditeten hadde jeg veldig spontant bestemt meg for å starte for meg selv.
Valget falt på spraytan, noe jeg ikke angrer på i det hele tatt.
På under 1 måned hadde jeg kurset meg, skaffet meg et lite lokale og fått igang businessen! 
Dette var bare en midlertidig jobb frem til jeg fant meg en jobb jeg virkelig kunne trives i. Jeg elsker å styre på på egenhånd, så det kunne liksom ikke passet meg bedre. Jeg styrer selv mine egne arbeidstider, og det er helt gull når man har barn og en mann som jobber i restaurant bransjen.

Også fant jeg plutselig ut at jeg var gravid da! 
Jeg hadde liksom akkurat startet opp! Iløpet av de første dagene med åpning fikk vi sjokk beskjeden, så tidspunktet var liksom ikke helt optimalt for oss.
I tillegg så sliter jeg med blodtrykksfall og bekkenløsning fra uke 10 hvert eneste svangerskap, noe som kan blir utrolig tøft å balansere på hektiske dager med mange kunder.
Jeg står for det meste rett opp og ned når jeg behandler kunden, ellers så sitter jeg på huk, så muligheten for å gå rett i bakken er ganske stor hvis jeg ikke kan sette meg rett ned når blodtrykket faller.
Det kommer litt an på om jeg har sovet nok og fått i meg nok mat, i de tilfellene hvor jeg ikke har gjort det så kan det å stå rett opp og ned i max 2 minutter være nok til at jeg besvimer. Mens dager hvor jeg har både sovet og spist nok så klarer jeg som oftes å stå 15 minutter sammenhengende.
Det er såpass gale at jeg sitter når jeg lager middag, setter meg ned på bruskasser i butikken og på slutten av svangerskapet pleier jeg å måtte ha en stol i dusjen for å i det hele tatt klare å dusje. Helt jævlig, og jeg føler meg virkelig som en lat jævel som bare vil sitte hele tiden, men jeg vet at alle andre der ute som sliter med blodtrykksfall vet hva jeg snakker om. Takk gud for at det bare er noen måneder av livet.

Uansett, nå er en krakk med hjul påvei i posten til meg slik at jeg har mulighet til å sette meg ned mens jeg behandler kunder og bare tanken på at muligheten til å sette seg ned er tilstede kommer til å utgjør en stor forskjell, så jeg har troen på at jeg kan holde på med jobben min ganske lenge dette svangerskapet.
Jeg er jo tross alt min egen sjef, så tilrettelegging i jobben er heldigvis ikke noe problem.


Som sagt så er dette bare en midlertidig jobb. Dette er overhode ikke fremtiden min, men jeg synes det er en veldig gøy og spennende periode i livet mitt, og jeg liker veldig godt å skape min egen arbeidsplass.
Den store drømmen min er å en vakker dag gå all in for å starte opp noe på egenhånd! En butikk, nettbutikk, salong. You name it! Drømmene er mange, og med mitt brennende engasjement og vanvittige spontanitet så skal jeg ikke se bort ifra at mine drømmer en gang blir virkelighet. 

Engasjerte lesere!

Veldig gøy å se at det siste innlegget mitt engasjerte folk!
De aller fleste forsto akkurat hva jeg mente og var forsåvidt enig med meg i det, mens enkelte selvsagt må vri og vende litt på ordene mine for å kunne være uenig. Begge deler er helt greit og bare gøy syntes jeg, slik at vi får satt tema litt i dagslys. 

Men for å oppklare en ting.
Jeg gleder meg selvsagt til å få vite om det er en gutt eller jente jeg bærer på, slik som alle andre foreldre gjør ved en graviditet.
Ingen skal ha noe som helst dårlig samvittighet for det! Problemet er bare når det går over stokk og stein, spørsmål ang kjønnet blir MANGE og det blir ene og alene hovedfokuset til folk rundt deg. Det er rart at fokuset er SÅ stort på hvilket kjønn det blir, mens fokuset er så lite på om alt så bra ut i magen eller ei.

Men men! I morgen er det ordinær ultralyd, og så jeg gleder meg til å se mageboeren igjen.
Det er så vanvittig mye liv i magen for tiden! Kjempe gøy å kjenne at han/hun vokser seg stor og sterk inni der.
Jeg er ganske nervøs, men ikke i nærheten av hvor nervøs jeg var før ultralyd for 2 uker siden, så jeg prøver bare å tenke positive tanker og forholde meg rolig.
Også håper vi selvsagt vi får vite kjønnet på babyen! Det ville vært enda viktigere å vite kjønnet om babyen faktisk ikke hadde vært frisk, slik at vi får gitt navn.
Navnene er vel så godt som bestemt nå, så det blir spennende å se hvilket av de vi får brukt.



Ellers så har jeg vært hjemme med jentene i godt over en uke nå. Den ene sykdommen etter den andre bare balte på seg.
Medisinskapet er godt fult opp etter denne uken! Mange seine netter, legevakt, øyebetennelse, feber, elveblest osv! En uke fylt med masse kjærlighet og kos til disse syke jentene.
Men idag er første dagen de begge to er tilbake i barnehagen. Ganske deilig, om det er lov å si.
Så nå skal jeg rett ned på jobb med noen gavekort jeg har laget til idag, også skal jentene hentes, middag lages, Athene skal på turn, kvelds, stell også er det rett i seng igjen. Tiden flyr og dagene raser fra meg, men en hektisk hverdag er både gøy og utfordrende nå med 2 barn, en voksende mage og bekkenløsning!



Hold dere oppdatert her inne i morgen!
Det kommer helt klart et innlegg etter ultralyden.
Wish me luck.

Kjønnet på babyen

Jeg har som mange av dere vet allerede vært på en del ultralyder for å sjekke hvordan det står til med lille i magen.
Vi har ikke dratt på ultralyd for å finne ut av babyen sitt kjønn, men for å sjekke om alt er bra eller ei. Om vi hadde fått vite kjønnet så hadde det selvsagt vært veldig gøy, rett og slett fordi jeg selv føler jeg kan knytte meg mer til mageboeren min, se for meg hvordan han/hun ser ut og gi hun/han et navn.

Men aldri i min villeste fantasi hadde jeg sett for meg at mitt barn sitt kjønn skulle spille SÅ stor rolle for mine følgere.
Hver gang jeg har lagt ut et ultralyd bildet så har det tikket inn med hundrevis av meldinger på snapchat, 99% med fokus på hvilket kjønn det var, og kun det.

Man må nok ha gått igjennom den sorgen og smerten ved å miste et sykt barn i magen for å kunne forstå alvoret og reddselen på forhånd av en ultralyd. Og igjen da den lettelsen og gleden ved å få høre at alt ser bra ut.
Som jordmoren min sa til meg sist jeg var på ultralyd "Veldig, VELDIG mange tror at de skal på ordinær ultralyd for å finne ut av kjønnet på barnet".
Det faktisk trist å tenke på. Men igjen, jeg forstår at det er slik! For de fleste så er tanken på det å få et sykt barn så fjernt, "Det skjer ikke meg". 
Men dette er faktisk ikke hva jobben til jordmor går ut på når du skal sjekkes på OUL.

Også har vi det som verre er. De som blir SKUFFET når de får vite kjønnet på barnet.
Nei, la meg ikke engang starte på det temaet der. Jeg blir mildt sagt forbanna! 
Hvert eneste barn i denne verden er en gave. Det er ikke en menneskerett å få barn, og det er heller ikke en menneskerett å få friske barn.
Mitt fokus på ultralyd er på det sistnevnte. Ser alt bra ut? Finner de noen avvik? 

Man kan ALDRI vite om babyen i magen er frisk eller ikke, med mindre du tar en fostervannsprøve.
Man må rett og slett vente og se etter fødsel, men alle som får en tommel opp på ultralyd om at alt ser bra og normalt ut kan puste lettet ut og senke skuldrene, ihvertfall frem til fødsel.

Jeg er som alle andre veldig spent på hvilket kjønn det er på babyen i magen. Hvordan babyen ser ut. Hvem han/hun ligner på osv.
Og når dagen kommer og jeg får vite dette så skal jeg selvsagt dele det med dere også.
Men vær så snill! I fremtiden. Når det gjelder familiemedlemmer, venner, bekjente eller bare noen du følger;
Ikke heng deg så jævlig opp i kjønnet på babyen deres.
Fordi, HVIS denne personen har fått den jævligste beskjeden på denne jord, om at babyen hun bærer i magen ikke er forenlig med liv, så er du ingenting annet enn en nysgjerrig plage som gjør hele situasjonen vondt verre ved at du viser at du kun bryr deg om å få vite hva babyen hadde mellom beina.
Og det gjør vondt!

Dette er ikke et innlegg ment til noen personlig. Jeg elsker mine følgere og hvor nysgjerrig enkelte er.
Men så fikk jeg og ganske mange kommentarer som dette:
HÆÆÆ??? Fikk du ikke vite kjønnet denne gangen heller??? Når får du vite det da?? Jeg hadde DAUA!!
Og det er ganske crazy!



Ordinær ultralyd er på Torsdag.
Jeg krysser alle fingre og tær for at lille gull har det bra og at alt fremdeles ser bra og normalt ut der inne.

Hvordan vi oppdaget graviditeten!

Jeg har faktisk fått flere spørsmål i det siste om jeg kan skrive om hvordan jeg fant ut at jeg var gravid, i og med at jeg fant ut av det såpass sent i svangerskapet.
Det er faktisk en litt vittig historie, tror ikke jeg helt skjønner dette selv, men så er det jo og gjerne litt drøy kost å dele dette her på bloggen?
Det får vel være. Jeg er ikke akkurat kjent for å holde så mange detaljer tilbake.



Det hele startet i oktober.
I slutten av måneden hadde jeg gått rundt utrolig lenge og følt meg rett og slett døden nær av sykdom.
Jeg var ufattelig kvalm, så kvalm at jeg ofte ble liggende i sengen og gråte! Mest fordi jeg ikke tør å spy, og da blir det liksom aldri bedre heller.
Jeg var og utrolig trøtt og sliten, men igjen så tenke jeg at dette var normalt ettersom jeg var syk.



På denne festen var jeg faktisk rundt 5-6 uker på vei! Helt uten å vite det! Det gjør så vondt å tenke på at jeg både snuste og drakk de første 10 ukene!

På tidspunktet jobbet jeg i barnehage, og det var virkelig helt forferdelig de dagene jeg måtte melde meg syk. Jeg fikk så dårlig samvittighet, og jeg følte virkelig at jeg sviktet som medarbeider! Samtidig var jeg jo så dårlig at jeg tenkte at jeg ikke kunne smitte stakkars uskyldige barn med dette her.
De fleste dagene stod jeg i det. Gikk på jobb, døds kvalm og dårlig! Men så kom det til et punkt på jobb i pausen, hvor jeg skrev melding til Anders og ba han om å kjøpe en graviditetstest! Jeg sa bastant at jeg var 99,8% sikker på at jeg IKKE var gravid, men jeg måtte bare vite at det ikke var tilfelle før jeg dro til legen med denne "sykdommen" jeg hadde pådratt meg.


Rundt 6 uker på vei, og jeg som var begynt å trives såå godt med litt vektnedgang etter alle disse jentene i magen! 

Anders kjøpte en test, jeg kom hjem fra jobb og vi bare møttes akkurat i døren før det var hans tur til å tjene livets opphold og dra på jobb.
Testen lå på kjøkkenbenken og ventet på meg den ettermiddagen, og jeg bare røsket den til meg, tisset på pinnen mens potetene på kjøkkenet kokte over og barna hoppet bananas i sofaen.
Jeg la pinnen fra meg mens jeg tørket meg, jeg var ikke LITT nervøs engang. Jeg visste jo hva jeg hadde i vente.
Eller, jeg visste jo tydeligvis ikke det. For i det jeg snur meg og skal vaske hendene så lyser det to gigantiske streker opp mot meg.
Jeg fikk passe hakeslepp! Sto bare og gape mens jeg sendte " OMG" " DU KØDDER" "FY FAEN" "HVA HAR DU GJORT MOT MEG?" " THIS IS ON YOU" meldinger til Anders. 

Dette fant vi altså ut i starten av November. 
Og jeg prøvde å beregne en termindato utifra siste blødningsperiode, noe som ikke var helt lett ettersom jeg blødde fra 02 september til 30 september.
Blødningen i september ville liksom ikke stoppe. Det begynte veldig mildt de første 2 ukene, før det bare smalt til. Skulle nesten tro jeg hadde født og derfor gikk gjennom en rensel.

Men ja! Jeg tenkte først at jeg måtte være rundt 4 uker på vei. Noe jeg og syntes var veldig rart ettersom jeg ikke hadde hatt noe eggløsning i oktober.
Jeg kjenner kroppen min ekstremt godt, og de gangene jeg har eggløsning så klarer jeg ikke gå på beina den ettermiddagen det pågår.
Jeg satt jo og i en ny nuva ring (prevensjonsmiddel) etter blødningen min i september, så det ville vært merkelig om dette hadde gått meg hus fordi.

Legen min syntes og dette var veldig merkelig og tenkte at det kanskje ikke trengte å dreie seg om et svangerskap. At jeg rett og slett har fått falsk positiv pga andre årsaker.
Det virket jo logisk ettersom man både må ha eggløsning og ha sex for å bli gravid, begge deler ganske manglende i mitt tilfelle.
En blodprøve ble tatt for å se sånn ca hvor jeg var i et eventuelt svangerskap, og 2 dager senere kom telefonen.
" Du er godt over 7 uker på vei ihvertfall"



Herlighet! Tenk det. 
Vi fikk ultralyd noen dager senere som konstaterte at jeg faktisk var 10 uker på vei med et like mirakel.
Et mirakel velger jeg faktisk å kalle det.
Det viser seg jo nå at jeg faktisk klarte å bli gravid under blødningsperioden min i september. Jeg blødde jo, så jeg gikk ikke på prevensjon! Jeg blødde jo så ekstremt mye at jeg aldri i min villeste fantasi hadde trodd at det var mulig å få eggløsning samtidig? 
Og for å si det på den pene måten, det var aldri planlagt at Anders skulle oppsøke tante-rød i denne perioden heller, men så klart blir jeg gravid av den ENE gangen fristelsen ble for stor, hihi!
Jeg husker det så godt! Hvor lite lyst jeg hadde denne dagen! Så Anders, dette er kun din egen feil! 



Beklager på etterskudd om du nå har lest deg igjennom evig lange historien og tenker "Æsj, er det virkelig nødvendig å gå inn i detaljer?"
Ja, det er det!

Andre ting dere kunne tenke dere å høre om?
Og er det noen som leser bloggen min som har blitt gravid på en rar og uforståelig måte?

Vi venter baby nummer 4!

I'm back baby!

Hei alle dere trofaste følgere som klikker dere inn for litt oppdateringer fra denne kanten.
Nå har jeg hatt en blogg-pause siden september, og jeg kan mildt sagt si at det har skjedd veldig mye siden den tid.

Vi venter vårt fjerde barn.
Utrolig nok er vi gravid igjen! Eller utrolig og utrolig. Det kan føles ut som jeg blir gravid bare Anders ser på meg.
Dette var ikke helt etter planen, og vi fant ut av nyheten hele 10 uker inn i svangerskapet, noe som selvsagt kom som et sjokk.

Det har vært veldig vanskelig å senke skuldrene denne gang, og ettersom jeg både hadde drukket litt og brukt snus under svangerskapets første 10 uker så gjorde det alt mye verre.
I tillegg har vi fått akkurat den samme termindatoen som det vi hadde med Althea som døde. 26. Juni, noe som er både godt og vondt.
Når vi skulle inn til tidlig ultralyd så fikk vi og den samme jordmoren som fortalte oss om problemene til Althea, så angsten var veldig stor når vi skulle inn og sjekke om alt sto bra til.
Jeg har på en måte bare blitt dratt tilbake til en vond og fæl tid denne gangen, derfor var det ekstra deilig å få bekreftet igår på ultralyd (17 uker på vei) at ALT så helt normalt og fint ut.



I forkant av ultralyden igår så fikk vi vite på ultralyden forje uke at jordmor var litt redd for om nese beina til babyen kunne være litt underutviklet.
Dette var hun redd for fordi hun først ikke fant noen nese-bein i det hele tatt, derfor ville hun ha meg inn til en ekstra sjekk hos en overlege slik at vi kunne få dette bekreftet/avkreftet.
Jeg tenkte ikke så mye mer over hva dette kunne være, men natten før ultralyden kom jeg på at jeg kunne google symptomet, og da dukket det selvsagt opp veldig mye relatert til trisomi 21, Downs syndrom. Det ble en tårevåt natt og morgen etter, men heldigvis kunne ikke overlegen se noe som helst mistenkelig på baby, så da senker vi skuldrene.
Man kan jo uansett aldri vite om baby som kommer er syk eller ikke før etter fødsel, så sålenge alt ser bra ut på ultralyd så tar vi ingen sorger på forskudd.

Jeg trives super godt med den voksende magen og gleder meg helt vilt til i sommer når familien blir beriket med enda en liten tass.
Kjønnet får vi mest sannsynlig vite på ordinær ultralyd om 2 uker. Hva det blir spiller INGEN rolle for verken meg eller Anders, vi kunne virkelig tenke oss både en ny jente og en gutt, så vi er bare veldig spente på hva som skjuler seg der inne.



Magefølelsen min sier gutt, Anders tror jente!
Hva tror dere?

Smartklokke til barn

Idag fikk vi en etterlengtet pakke i posten som gledet små og store!

En smartklokke fra Dressmykid.no.
De har så utrolig mye fint i nettbutikken, men denne klokken sto klart øverst på ønskelisten.

En helt genial klokke hvor man kan ringe til barnet, og barnet kan ringe til deg.
Det er også GPS hvor du kan lage deg sikkerhetssoner for barnet og følge med på hvor barnet befinner seg, sende meldinger/tale til barnet, klokkealarm, belønningssystem og man kan måle skritt og søvnkvalitet.

Noen vil nok ha sine meninger rundt tema smartklokker til barn, men jeg er ihvertfall en STOR tilhenger.
Jeg er overnervøs i forhold til barna mine og sliter med mye angst om jeg ikke ser dem/vet hvor de er, så for meg er det utrolig deilig å vite at jeg kan sjekke dette til en hver tid om det skulle være behov.
I tillegg er det veldig deilig å vite at jeg kan kommunisere med Athene om hun ikke skulle være i nærheten.
Nå er hun blitt såpass stor at hun skal begynner å gå på besøk til venner osv, og da synes jeg dette er et mye bedre alternativ enn å sende hun avgårde med en iphone.























Jeg har selvsagt IKKE tenkt å sende hun i barnehagen med denne klokken hvis noen skulle være itvil om det.

Klokken kan kjøpes HER og er nå på tilbud!
#Annonse

Hva synes dere? Var den ikke fin?

Ny huske på barnerommet

Dere kan tro det var en overlykkelig jente som kom hjem fra barnehagen på torsdag og fant en nydelig stol/huske i taket på soverommet.
Det var så populært at hun krevde å få sove i den. og det gjennomførte hun selvsagt.
Denne jenten sovner hvor som helst. Jo snålere sted jo bedre sover hun.
Jeg har funnet hun på gulvet utallige ganger, oppi sakkosekken, i den lille sofaen hun har på rommet, i badebaljen, i gyngestolen! You name it. Er vel heller sjeldent hun sover i sin egen seng.


















Denne nydelige hengestolen finner dere hos Mykegleder.no

Ha en fin kveld

Nye favoritter fra hjemmet

God lørdag dere!

Jeg bruker dagen til å rydde, vaske, organisere, dille og dalle her hjemme.
Det trengs virkelig for å si det slik, så nå som jeg er ferdig med under etasjen er det bare å hive seg rundt oppe og.

Tok litt bilder til dere.
Har fått endel nytt i gangen som jeg bare måå vise. Jeg er helt forelsket.

Betong krukker finner dere HER


Sorte metall kurver finner dere HER




Nyydelig tempel tavle fra 2villa har jeg blitt helt totalt forelsket i!!


Pappelina gulv løper finner dere HER




Sauefell finner dere HER




Bambuslykt finner dere HER


Fantastisk nydelig zebra matte finner dere HER


Betong krukker finner dere HER






Det er utrolig deilig når alt er på stell, gangen, vaskerom, bad og stue/kjøkken er ryddet og vasket ned til minste detalj.
Mannen har tatt med seg jentene ut til besteforeldrene deres slik at jeg kan fortsette oppe nå, så da er det bare til å hive seg rundt.

Ønsker dere flere bilder fra hus og hjem her inne?
Jeg legger jo ganske mye ut på instagram, men det er som oftes bare ett og ett bilde fra en vinkel! Kanskje jeg oftere skal ta dere med gjennom rommene her i huset. Er ikke så ofte store forandringer her hjemme, så jeg har alltid tenkt at det helt garantert er kjedelig for dere.

Uansett, kos dere i helgen!

Når klesbutikkene nå tildags kun tilbyr magetopper!

#SponsedeProdukter
Når jeg kom hjem fra ferie i Danmark hadde jeg en liste med pakker å plukke opp på postkontoret.
Ikke bare er det veldig gøy å motta pakker, det er jo som å ha bursdag! Men denne ene pakken jeg mottok må være en av de beste noen sinne.

Massevis av deilig tøy og sko fra Brandsdal Of Norway lå og ventet på meg, og jeg har aldri vært mer fornøyd.
Jeg vet ikke med dere, men for meg er det en kamp hver gang jeg er på shopping, for jeg finner sjeldent noe jeg både liker, som passer OG som sitter fint. 
Jeg er 1.74 cm høy, og jeg er veldig lang i overkroppen, noe som gjør det til et stort problem å finne topper og gensere som rekker ned over mamma-pølsen min. Ja, for den har jeg jo i all høyeste grad lyst å skjule så mye som mulig, og da hjelper det lite at dagens butikker tilbyr mest av magetopper.

MEN, så kommer gladnyheten. Brandsdal sine klær har rykket rett opp på favoritt listen min! Og dette mener jeg av hele mitt hjerte.
Vi snakker topper, t-skjorter, gensere og jakker som sitter som det skal, som er lange i fasongen og som holder seg fine(dvs at de ikke blir typ HM slappe etter en vask)
Jeg er utrolig fornøyd, det må jeg bare si! Endelig kan jeg dra på meg en passe intilsittende genser som ikke former seg rundt alle kroppens valker, men som legger seg akkurat slik den skal, og samtidig skjuler litt skavanker som jeg enda ikke er helt fornøyd med. Trenger du nye basic klær i garderoben? Ikke nøl med å snope litt HER. De har dessuten super tilbud på nesten alle varer i disse dager!!


T-skjorte finner du HER og genser HER

Sommerkjole/lang topp HER og den andre kjolen/lang topp HER


Grå singlet HER








Fantastiske gode og fine sandaler finner du HER


Verdens beste softshell jakke finner du HER






Deilige Espadrillos finner du HER

Jeg er så positivt overrasket over alle disse produktene at jeg bare måå tipse dere!!
De fleste av dere har allerede sett de på snap, men jeg fikk utrolig mange spørsmål om jeg kunne linke til produktene, noe jeg gjorde til de fleste, men her får jeg samlet det litt mer.

Happy shopping!

En fremtidig fotballstjerne i hus

Må nesten bare vise dere disse bildene av Athene fra idag!
Hun kjøpte seg en ny t-skjorte i Danmark og har brukt den non stop siden.
Som alltid føyk hun rett over på gutte-avdelingen i butikken, for det er jo der man finner disse kule klærne. Fåtallet av klærne i skapet til Athene er funnet på jenteavdelingen, og hun syntes det er heelt greit. Hun er stolt som en hane når andre sier hun bruker gutteklær, for det er de klærene hun synes er kulest og finest.

Også er hun ufattelig glad i sport, spesielt fotball, så jeg tror vi har en fremtidig fotball stjerne i hus.




















Hun pleier alltid leke med pappa sin amerikanske fotball, og nå med denne trøyen på måtte vi bare dra det enda litt lengre og endte opp med å ha det veldig gøy med litt ansikts-maling!
Hun er så vakker! Hvor i all verden har hun det ifra. Jeg er så ufattelig stolt over denne skapningen jeg har laget!

Fra kvitt hvitt til deilig, dus lilla tone

Jeg lovet dere bilder av det nymalte rommet til Athelia, så her kommer det.

Jeg er så fornøyd at selv jeg kunne byttet over til dette rommet nå.
Det er vanskelig å få frem fargen skikkelig pga vinduene som lyser imot når jeg tar bilder, men fargen er skikkelig dus, matt lilla. Utrolig behagelig og fin farge.







Nydelig fint pappelinateppe finner du HER






Athelia er såå glad i dyr, og har forelsket seg i elefanten på rommet sitt. Gøy å kunne ha den i en kose-og-klemme-høyde.




Min lille skitt gris <3 Gjett om hun er fornøyd med det nye, fine rommet sitt.

Nå er bilen støvsugd, ryddet og vasket til tur i morgen. Pcen blir med og jeg satser på å få oppdatert bloggen på kveldstid når barna er i seng.
Ha en strålende uke dere.

Er jeg en ung mor eller er gjennomsnittet gammelt?

Det er såå ofte jeg blir plassert i båsen "Ung mor", noe som forsåvidt er greit, men jeg skjønner ikke helt greien.
Møter jeg nye mennesker som hører at jeg er 23 år og har 3 barn så mister de jo nesten munn og mæle.



Først og fremst vil jeg bare starte med å si at jeg ikke ser på meg selv som noen ung mor, og det har jeg heller aldri gjort.
Ja, jeg var kanskje litt tidlig påan i voksen alder med å få barn, men jeg synes ikke det burde bli sett på som rart og "helt sykt" at folk blir gravide som 18 åringer.
Etter å ha nådd 20 tallet synes jeg ihvertfall ikke det er riktig å kalle meg ung mor! Det er jo helt normalt å starte familie på dette tidspunkt om det er det man ønsker?

For min del er man en ung mor om man får barn som 16 år og yngre! En ung og mest sannsynlig skikkelig flink mamma! Derfor synes jeg det enda er rart at jeg som 23 åring enda blir kalt ung mamma! Det er jo sikkert bare godt ment, men jeg skjønner det bare ikke.

Også kommer slaget i trynet når jeg googler gjennomsnittsalderen til mor som førstegangsfødende.
Svimlende 30,1 år og dette er økende.
WOW!! Jeg har satt min "barnegrense" på 25år. Det året jeg fyller 25 år så skal sistemann være ombord på skuta her hjemme, om det blir en sistemann.
Ja, for jeg har jo alltid tenkt at jeg ikke ønsker å være en "gammel" mor, men jeg ser jo helt tydelig at jeg ville hatt et par år på meg før jeg går under det begrepet om gjennomsnittsalderen er over 30.
Ifølge snittet er jo jeg en super ung mor, men herlighet! Det er jo snittet som øker mer og mer for hvert år! Det vil jo ikke si at vi som er 18 år idag og får barn er yngre enn de som var 18 år og fikk barn i gamle dager. Ja, for i gamle dager var det helt normalt å ha både 1 og 2 barn som 18 åring.
Kvinnekroppen er laget for å føde barn i tidlig alder, og allerede ved tidlig 20-årsalderen så avtar fruktbarheten jevnt og trutt!

Jeg har nok vært passe streng rundt tema, men jeg synes allikevel ikke at det er jeg som er så veldig tidlig med å få barn, jeg føler heller det er gjennomsnittet som er passe gammelt!
For meg har det ikke vært veldig viktig å få på plass den perfekte jobben, den gode og super stabile økonomien, det flotte og praktfulle huset, giftemål osv før jeg ønsket barna mine velkommen.

Athene ble født inn i et 9mnd langt forhold, ugifte foreldre, en veldig ustabil økonomi, jobb bytte hvert år, en 40kvm leilighet, men hun har hatt det som plommen i egget hele oppveksten, og det har hun fremdeles.
Hun har ikke tatt skade av noe som helst, selv om ikke alt har ligget tilrette til en hver tid.

Studier, giftemål, jobb, enebolig, 2 bilder, hytte, nøst, båt, strålende god økonomi, alt dette er drømmer som hører nå- og fremtiden til, og jeg gleder meg til å gå det i møte sammen med verdens mest vell-lagde skapninger på denne jord.

Så ja!
Ung mor eller ei, det har ikke noen påvirkning på hvordan man er som mamma. Ihvertfall ikke meg.
Jeg ville aldri forandret på det å få barn relativt raskt inn i voksenlivet! Det har gitt meg helt andre verdier, utfordringer og lærdommer enn mange andre på min alder som har valgt å gå en annen vei, og det er jeg super duper stolt over.
Jeg er utrolig stolt over livet mitt, barna mine, min mann og meg selv, og jeg ville ikke byttet det med noe som helst.

Om jeg ville anbefalt andre å "få barn tidlig inn i voksen livet"? 
Vel, det er noe alle må ta og føle på selv! Du som person, som mamma må være klar for å ta på deg oppgaven, og hvis du er det så hvorfor ikke?
Det er et slit og det er som regel aldri pauser å få, men gud, det er verdens mest fantastiske oppgave i denne verden å være mamma, og jeg unner alle denne følelsen og denne magiske tiden jeg får oppleve med mine døtre hver dag.


Forresten,Super gøy at jeg fikk noen tips til hva jeg kunne skrive om her inne på mitt siste innlegg!
Dere må gjerne fortsette å fyre inn kommenterer der med tips om andre ting.

Ett ryddig barnerom

God lørdag dere!

Idag har vi besøk av min kjære far!
Vi planlegger uteområdet og skal snart gå igang med å både bygge terrasse der bak og legge plen! Blir såå fint!

Tok litt sukkersøte bilder av Athene sitt rom idag mens vi ryddet det!
Hun er jo selvsagt helt frelst i rommet sitt og bruker flere timer daglig der oppe og leker! Dermed blir det og fort rotete, så det er deilig å få ryddet litt opp i det av og til! 
Jeg har ingen behov for å ha rommet hennes strøkent til en hver tid. Jeg synes godt det kan vises at hun leker der og at ting ligger slik hun selv vil ha det liggende, men av og til er det godt med en skikkelig oppryddig!

Dette nydelige speilet finner du her:
http://www.jollyroom.no/barnerommet​


ABC bokstaver finner du HER


Oppbevaringskiste finner du HER


Nydelig pynte luftballong finner du her:
http://www.jollyroom.no/barnerommet/barneromsinnredning?page=2​






Gyngestol finner du HER


Nydelige barnelamper finner dere hos 2Villa.no HER


Det ble så skjønt her inne og Athene gledet seg til å legge seg!
Ha en strålende lørdag og helg videre dere!

Søskenkjærlighet

Søskenkjærlighet er så absolutt tilstede i dette huset her!
Det er så ubeskrivelig deilig å se hvor glad jentene er i hverandre! Føler en stormende forelskelse hver gang jeg ser de leker og ler sammen.
Heldigvis har det vært vennskap og kjærlighet mellom de fra dag 1. Ingen sjalusi eller krangling.
Blir så glad når jeg ser disse bildene! Første halvparten er bilder jeg har hentet fra instagram som betyr såå mye for meg!
Den andre halvparten er bilder hentet fra mobilen fra de siste ukene! Skjønne, gode og fine jentene til mamma.




































De susser og klemmer før de legger seg om kvelden, og de susser og klemmer når de ser hverandre på morgenen!
<3 Mamma-hjertet smelter <3
 

Barneroms favorittene

Barneroms favorittene fra Instagram!























Nå som Athelia snart skal over i junior seng så blir det snart forandringer inne på hennes rom og.
Rommet hennes er helt hvitt, noe som er veldig kjedelig, så jeg gleder meg veldig til å skape en deilig og nydelig atmostfære inne på hennes rom også!
Hmm! Det blir spennende å se hva jeg finner på!

De fleste bildene over her er tatt med dårlig mobilkamera! Nå som hånden min blir bedre så har jeg fått såå mye inspirasjon til å ta nye, inspirerende bilder!! Jeg har jo kjøpt meg nytt kamera, så bildene skal bli SÅ fin! Stay tuned!

Svulsten er vellykket fjernet

Igår var det endelig duket for operasjonen jeg har ventet på i 4 år.

Som jeg har nevnt tidligere så har jeg slitt med en svulst i høyrehånd lenge nå.
Den er heldigvis godartet, men den har skapt mye problemer for hånden min da den har vokst rundt nervene i de tre ytterste fingrene. Dette har igjen ført til at jeg fort begynner å verke, hovne opp og miste følelsen og bevegeligheten i disse 3 fingrene. Utrolig vondt og veldig slitsomt ettersom det er høyre hånd og jeg bruker den ofte.


Men endelig kom dagen.
Igår kl 12.30 lå jeg på operasjonsbordet og 2 timer senere var jeg ferdig og på vei hjem igjen.
Operasjonen ble gjort i våken tilstand hvor det kun ble satt lokalbedøvelse. Nesten som ved keisersnitt, man kjenner absolutt alt som blir gjort, utenom smerte. I mitt tilfelle kjente jeg ganske mye og ofte smerte under operasjonen noe som resulterte i veldig mange ekstra stikk med bedøvelse.
Jeg fikk og en slags blodtrykkmåler bånd på overarmen, men den skulle ikke måle noe som helst, den skulle stoppe opp blodsirkulasjonen i hånden. AU sier jeg bare. Hånden kjentes død ut etter 30 sekunder! Aldri ført har jeg kjent noe så ubehagelig! Trodde jo seriøst at hånden skulle falle av. Og verre ble det når de etter en time endelig tok den av. Se for deg at foten din sover og gang det med 800. Den prikkingen var så INTENS at jeg holdt på å daue. Virket ikke slik da ettersom jeg fikk totalt latterkrampe. Det kiler jo litt og! Nei, jeg er veldig glad det er over.



Er fremdeles ganske hoven i hånden, selv om jeg prøver å holde den oppe så ofte som mulig! Jeg reagerer og med ekstremt kvalme når jeg tar de smertestillende tablettene jeg har fått(Pinex Forte), så nå får det bare briste eller bære med smerten! Orker ikke tanken på å ligge såå kvalm flere ganger nå. Har allerede måtte sovet vekk hele denne dagen.

Nå blir det er par dager med bandasje før jeg får tatt den av og begynt å øve inn bevegelsene i hånden igjen.
Ettersom svulsten lå godt inn i nervene mine og de måtte kutte litt i de og så blir det enda viktigere å få øvd inn bevegeligheten igjen!
Ufrivillig venstrehendt en liten stund har bydd på utfordringer, heldigvis gikk det lekende lett å skrive på PCen enn hva det gjorde på mobilen.

Stay tuned.

Jeg blir behandlet med samme metode som de med tiks.

Okei folkens.
Her kommer en oppdatering til alle dere som er interessert i å følge reisen min til å leve lettere med min overfølsomhet for lyder.



Nå har jeg vært hos en spesialist psykolog et par ganger, og jeg er veldig positiv til behandlingen.
Behandlingen som blir kjørt er samme metode som blir brukt på pasienter med tiks.
Dette er selvsagt noe helt annet enn tiks, men siden det ikke finnes noen behandlingsform for misophonia så blir vi nødt til å prøve oss frem. 
Alt handler om å vende seg av et tidligere mønster. Gjøre alt man har gjort før annerledes.

Det føles utrolig rart å skulle bli observert så utrolig sterkt av en annen ukjent person. Jeg synes det er veldig ubehagelig når noen ser intenst på meg, noe som da gjør øyekontakt et stort problem for meg. Men jeg prøver mitt beste å bare være åpen, for responsen jeg får er ganske stilig. Jeg lærer så utrolig mye om meg selv.
Alle de måtene jeg reagerer på har jeg jo aldri vært oppmerksom på før. Jeg har aldri tenkt at alt av muskler, ansiktsutrykk og det indre spiller inn i min reaksjon på lyder, men nå som jeg er klar over det, så blir målet videre å jobbe med å gjøre ting annerledes.
Jeg sitter konstant med høye skuldre, anspent kjeve hvor jeg biter tenna hardt sammen, beina mine er i konstant bevegelse, og for hver gang jeg hører lyder som jeg ikke liker så trekker kroppen min seg sammen. Jeg løfter på beina, kniper hendene sammen og trekker de til brystet, lager ansiktsuttrykk og holder pusten. 
Nå skal jeg jobbe med å gjøre det helt motsatte.
Beina skal stå stødig i gulvet, kjeven skal være helt avslappet, hendene skal ligge oppovervendt på lårene mine, jeg skal puste godt ned i magen også skal jeg bare få la den ekle lyden være ekkel. 
Jeg skal konsentrere meg om å kjenne etter på hvor i kroppen jeg kjenner ubehaget, som oftes kjennes det i brystet pga en økende puls, men så skal jeg bare få la det stå til. 

Lydene kommer aldri til å forsvinne for min del. Jeg kommer alltid til å syntes at de er ekle, men allerede etter et par øvelser så kjente jeg at lyden var mye enklere å takle. Den var enklere å fokusere på andre ting samtidig. Jeg var avslappet, kroppen var avslappet, og dette gjorde og at pulsen holdt seg nede og jeg slapp å bli super stresset, noe som igjen gjorde det til en mye bedre opplevelse.

Det var utrolig befriende følelse.
Vi har startet med kun små lyder slik at sinnet mitt ikke skal fly rett fra 0-100. For det er det den gjør her hjemme.
Jeg har virkelig gått inn i meg selv og prøvd å øve på disse øvelsene hjemme, men som forventet er det vanskeligere med Anders enn med psykologen min. Jeg hadde liksom aldri turt å klikket vinkel på psykologen min på lik linje som jeg gjør med stakkars Anders, men jeg har troen på at jo mer jeg jobbet med dette, jo bedre vil det bli i hverdagen og.

Så slik ser det ut her foreløpig.
Jeg er veldig spent på fortsettelsen. Det er en ekstremt tung jobb å skulle oppsøke og bli utsatt for din største frykt på denne måten, men det er veldig verdt det hvis dette vil gi meg en lettere hverdag på sikt.



Jeg håper så utrolig at dette fungerer.
Det samme gjør psykologen min som har kastet seg ut i dette her uten så mye å gå etter. Men skulle dette være en virkende metode for å enkle livet til oss med misophonia så tror jeg vi kommer til å få høre mer om denne solskinnshistorien og metoden, slik at flere får hjelp :)
 
Ha en strålende dag videre dere! 
Idag drar vi ned på stranden å feirer st.aften med grilling og bål!

Oppdatering og new in.

Heia dere!
Nå er vi påvei i bursdagsbesøk med Athene! En venninne fra barnehagen fylte år igår, så det må selvsagt feires!

Selvom været ikke har vært på topp de siste dagene så har vi allikevel fått kommet oss ut på ettermiddagen når det har klarnet litt opp! 
For et par dager siden mottok vi det fineste piknikbordet med benker og parasoll fra Jollyroom.no(Annonselenke).
Derfor var det ekstra gøy for Athene å få testet det skikkelig ut på verandaen.

Nå som det er meldt surt vær resten av uken så skal hun plent ha det opp på rommet sitt, og det skjønner jeg godt! Det er jo såå fint.



Dette nydelige piknikbordet finner dere her:
http://www.jollyroom.no/sport-fritid




Athene har pyntet opp bordet helt selv.






Så her blir det nok tilbringt mange flere timer både av storesøster og lillesøster!
Deilig med en parasoll som de kan gjemme seg under når solen steiker som verst.
Nå er det faktisk på tilbud også! 
Kjøp ditt HER(Annonselenke).

Senere kommer en oppdatering fra de siste psykologtimene mine!
Tro det eller ei, men jeg merker allerede en fremgang!!

Veien til en lettere hverdag er startet!- Misophonia

Heiia dere.

Torsdag allerede. Dagene fyker avgårde raskere enn jeg klarer å tenke av og til.
Jeg kan beskrive uken mitt med ett ord; Trøtt!
På mandag var jeg til legen og fikk blant annet svar på prøvene jeg tok i forhold til den store forandringen jeg har merket kroppslig den siste tiden, og utrolig nok ser det meste ut til å være i tipp topp stand, noe som jo er helt fantastisk.
Minuset var jernlageret mitt som nesten var på bånn, så det forklarer jo hvorfor jeg har følt meg passe shitty for tiden.
Også er jo pollenallergien slått ut for fult, så disse allergitablettene hjelper jo ikke akkurat på.

På tisdag-kveld hoppet Anders inn i bilen til en kompis, og vips var de på vei til både Sverige og Oslo. Veldig spontant, men jeg kan ikke klage nå som godteskapet et fult til randen og boden er full av brus. 
Det å være alene-mor et par dager var bare kos. Alle tre jentene sov sammen i sengen, så deilig og trygt. Og alle sov litt lengre uten den snorkende pappaen i rommet.


Dette snapchat filteret gjorde meg hundre ganger finere enn hva jeg er! I love it.

Og så kom torsdagen jeg har ventet på i 10 år.
Endelig var tiden inne for å ta fatt på lidelsen min Misophonia, og endelig få hjelp.
Første time gikk som smurt. Timen gikk ut på å få litt generell opplysning på plass for å få skape et skikkelig overblikk.
Men allerede på mandag har jeg min neste time, hvor vi allerede da skal begynne å jobbe målrettet med å forandre tanke -og følelseløpet mitt som oppstår når jeg reagerer på de forskjellige lydene.
Her må det jobbes dypt, og jeg må plukke fra hverandre hver eneste følelse jeg sitter med for å kunne snu dette om og lære meg teknikker for å mestre lydene på en annen måte, men jeg gleder meg virkelig til å starte.

Det er veldig lite studie på denne type lidelse, så per dags dato er det ingen konkret behandling for det, men jeg har vært heldig med psykologen min som virkelig ser problemet, og som er villig til å prøve flere forskjellige metoder for å finne en positiv løsning for meg. Jeg har veldig god tro på at vi sammen skal finne ut en løsning som fungerer i lengden, så de neste ukene og månedene blir veldig spennende.

Nei, jeg gleder meg virkelig mye. Det blir en hard jobb, og jeg vet jeg kommer til å måtte jobbe mye mot meg selv og mine egne følelser, men det er verdt det om det kan gi meg en enklere hverdag og et bedre liv!

Jeg vet jeg har flere lesere som sliter med mye av det samme. 
Jeg kommer til å oppdatere gjennom hele dette løpet, så dere må bare spør om det er noe dere lurer på.

PILLOW HEAVEN

God søndagskveld dere!
Tenk at vi er i Mai allerede! For en glede.

Helgen har gått forbi like fort som den alltid gjør, og jeg kan ikke si vi var fått gjort så mye vetig.
Litt dulling og dalling i huset, lek på lekeplassen og noen turer på butikken. Mer spennende blir det ikke!

Men i uken som kommer har vi masse å ta oss til.
Tian sin bursdag skal feires i søster sitt nye hus, så her må det også bakes til. Også kommer min storesøster Tine Marie på besøk fra Danmark, og hun tar selvsagt med seg hele flokken med tantebarn som jeg ikke har sett på over 1år. Også ender det med konfirmasjon på lørdag for min aller minste søster Madeleine, som forsåvidt ikke er så liten lengre! Der skal det også masse bakeverk til, så jeg har nok å henge fingrene i tror jeg.

Det skal bli såå gøy!
Følg meg på snapchat så får dere med dere all spetakkelet
Annhelenundheim



Og herlighet dere! SJEKK dette sengeteppet fra 2Villa.
Det er virkelig noe av det fineste og beste sengeteppe jeg noen gang har vært bortpå.
Den ene siden består av blomstrete silke, og den andre av herlig myk velour. 
Utrolig deilig og praktisk å kunne snu og bytte på sidene slik man ønsker.









Med matchene puter så kan ikke dette bli feil.
Dette verket er det Fabric Copenhagen som står bak, noe som og tilsier HØY kvalitet!
Fåes kjøpt HER

Håper helgen deres har vært fin!
Ble ikke sengen fin vel?

Forandringer fryder! Kalkmaling

God fredags morgen dere.

Dagene har virkelig gått i ett den siste tiden.
Heldigvis er vår lille Athelia blitt såå flink på nattestider! Nå er det ingen melk i sengen. Hun får en flaske i stuen før hun skal opp å legge seg, også sover hun fint hele natten. Hun våkner derimot hver natt kl 01 for å komme inn på rommet til oss og sove med oss i sengen. 
Slik var Athene og. Ingen har noengang samsovet med oss som baby, men etter fylte 1 år så har begge kommet inn til oss.
Men det er jo sååå koselig, så den kampen er jeg ikke villig til å ta med det første. Hun sovner som en stein så fort hun treffer puten i sengen vår, og hun sover lengre på morgenkvisten, så det er bare vinn-vinn!

Det har skjedd mye i huset den siste tiden. Hvert eneste ekstra minutt har gått til maling av husets hvite vegger.
Det er blitt så utrolig bra! Strålende fornøyd.























Dette er kalkmaling fra Pure and Originale, farge Stjerneskudd som ENORMT mange har lurt på, og som jeg svarer daglig på inne på instagram.
Helt nydelig farge! Den ser litt blågrå ut på bildene, men den er grågrå i virkeligheten. Skikkelig betong farget.

Her er det helt nødvendig å bruke primer før du starter. Primeren er i samme farge som malingen, så det vil og gjøre at du mest sannsynlig bare trenger ett av hvert strøk.
Mitt tips, spesielt til dere med barn er å itillegg bruke en sealer slik at det sitter godt og det ikke legger seg flekker på veggene.
Dette fikk ikke jeg noe informasjon om, så nå er veggen nede i stuen fult av barnehåndavtrykk og flekker. Ikke pent, så her må jeg male på nytt.
Man havner fort opp i 3000,- for å male noen vegger med denne malingen, så da er det jo greit at det gjøres skikkelig.

Hva synes dere om forandringen? 
Badet nede og tv-stuen oppe har og fått farge på veggene, flere bilder av rommene kommer senere!

New hairdo - Isblond

På fredag var jeg til min flinkeste frisør Lena (Toppen Os) og fikk fikset litt(veldig) opp i kråkereiret mitt.
Jeg er så strålende fornøyd med mitt nye isblonde hår. Det var akkurat dette jeg trengte akkurat nå!!

Jeg elsker fargen! Lengden på håret derimot kunne gjerne vært litt lengre.
Nå er det skulder langt i fronten og litt lengre bak. Rett og slett fordi lengdene mine i fronten knekker hver eneste gang jeg føder til rett under ørene. Så sånn sett har det jo vokst seg langt på dette året, men det er så fryktelig irriterende.
Jeg ønsker jo samme lengde på hele håret, men å klippe alt i skulderlengde synes jeg og er fryktelig skummelt, så det får bare være som det er en liten stund til, så får jeg justere det til samme lengde når håret i fronten har blitt litt lengre.








Egentlig pleier jeg å bruke et par clips på hver side i fronten slik at lengden fremme og bak blir lik, men nå som fargen på håret og clipsen er forskjellig så får jeg bare se om jeg overlever uten.
Gi meg langt hår! Jeg hadde en periode over 1 år hvor jeg brukte tape extensions i håret etter Athene kom til verden! Såå langt og tykt hår. Det var lykkelige hårdager det.
Som dere kanskje ser på bildet så har vi og valgt å beholde min naturlige ettervekst for en fin dybde i håret. 
Før var det helt krise med ettervekst! Den måtte tas når den var nådd 2 cm, men nå er jeg helt avhengi av å IKKE bleike håret ned til roten!
Det blir så mye mer naturlig look når etterveksten glir fint inn i det blonde håret enn hvis jeg hadde bleiket alt, også hadde det kommet en super hard kant!
Nei, jeg er strålende fornøyd! Litt lengre hår nå så er jeg i mål.

 

Jeg blir videresendt til et psykiatrisk senter.

God mandag dere!



Etter at jeg skrev innlegget ang min diagnose/tvangslidelse Misophonia så fikk jeg mange meldinger fra andre som slet med akkurat det samme.
Jeg lovte å holde dere oppdatert på dette, da jeg var ivrig på å skaffe meg selv hjelp, så det skal jeg absolutt gjøre nå!

Idag var jeg til fastlegen min. Jeg har fortalt så smått om disse problemene før når jeg har vært innom for andre ting, men denne gangen bestilte jeg en time kun for dette. Og hjelpe meg så deilig det er å snakke med en som ikke har noen som helst fordommer.
Jeg føler meg jo alltid teit når jeg må prate om denne lidelsen. Det har alltid vært så flaut at jeg har den, hvordan det påvirker meg, og ikke minst hvordan det påvirker de nærmeste rundt meg.
De færreste forstår hvordan det er, og mange vil nok bare se på meg som "prippen" som ikke klarer "litt" smålyder, men gud. Hadde jeg kunne byttet kropp med de som ikke forstår i 1 dag, så skal du se de hadde vært utslitt av alle de nye inntrykkene, sinnet, sorgen, redselen og ikke minst den dårlige samvittigheten jeg sitter med konstant.
Fastlegen min var veldig forståelsesfull! Å sende meg til en psykolog for å snakke ut om alt og ingenting om fortiden min ville ikke hjelpe. Dette fortalte jeg han, og han var veldig enig. Jeg trenger hjelp til å takle dette. Til å skaffe meg kunnskapen jeg trenger for å rett og slett gi litt mer faen i alle lydene rundt meg.

Jeg kommer aldri til å slutte å hate lyden, sa han, men jeg kan lære meg å leve sammen med den.
Vi ble enig om å søke hjelp på et psykiatrisk senter i nærområdet, hvor jeg da vil få hjelp med teknikker for å kunne takle tvangslidelsen jeg har.

Han spurte om jeg syntes det var litt rart å bli videresendt til en psykiatrisk senter, men nei! Hvis jeg kan få den hjelpen jeg trenger til å kunne leve et bedre og mer normalt liv så er jeg villig til å gjøre alt. Jeg synes det er fantastisk å bare få et tilbud, så dette tar jeg imot med åpne armer, også gleder jeg meg til veien videre.

Jeg har jo alltid sagt at jeg klarer å holde sjakk på det selv. At jeg overlever, og at det ikke er noe å gjøre med det uansett. Men når jeg nå er kommet til et punkt hvor jeg plages av mine egne barn, hvor min mann og søster er så oppgitt at det fort ender i en stor krangel over meg og hvor irriterende det er å konstant gå rundt å være bekymret for lidelsen min. Ja, da må jeg ta grep! 
Dette går ikke bare utover meg selv, men det påvirker veldig alle rundt meg og det synes jeg er helt forferdelig.
Min største frykt er at jeg skal gi lidelsen over til noen andre, som mine barn.


Nei, dette blir bra! Jeg gleder meg masse til innkallelse, og jeg skal holde dere oppdatert skritt for skritt!
Ha en super mandag videre dere!

Les mer i arkivet » Februar 2017 » Januar 2017 » September 2016
hits